Jakobs drøm (1. Mos. 28, 10-22)

Jakob, Isaks sønn, Abrahams sønnesønn, er på vandring. Han finner et sted for natten. I fotnotene står det at dette hebraiske ordet ”et sted” ofte brukes om hellige steder. Med en stein til hodepute drømmer han en drøm med mektige bilder.

Han ser en stige som er reist på jorden, og toppen av den når til himmelen – stigen forbinder jord og himmel. Guds engler går opp og ned på den. Vi ser inn i drømmen sammen med Jakob, og ser englene omkranse stigen, de som står for Guds åsyn. De som er sendebud, vitner, bevarere og vernere. Jeg ser for meg tråder fra Gud til mennesket, fra mennesket til Gud. En vev av engletråder. Det blir et forunderlig og vakkert bilde.

I Johannes 1, 51, viser Jesus oss at stigen er et bilde på ham selv, Menneskesønnen. ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.” Englene som går opp og ned, innebærer også en herliggjøring av Menneskesønnen og av det fullendte frelsesverket.

Jakobs drøm peker frem mot noe Jakob selv ikke kan overskue. Han våkner og er full av undring, ærefrykt og redsel. Han sier: ”Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!” Han bygger et enkelt alter på stedet, et konkret manifest. For: ”Dette må være Guds hus, her er himmelens port.”

Han gir Gud et løfte. I løftet ber han om beskyttelse og bevarelse, om grunnleggende behov. ”Da skal Herren være min Gud.”  Samtidig blir det et bekreftende motsvar til det løftet Gud allerede har gitt i drømmen. Han, et enkelt menneske, tar i mot Guds håndtrykk, Guds mektige tilsagn. Det er større enn han kan forstå, og lengre enn tanken rekker. Ætten hans skal bre seg ut i alle himmelretninger. I ham og hans ætt skal alle slekter på jorden velsignes.

Bare Jesus kunne muliggjøre og oppfylle dette løftet. Jesus, som er stigen mellom Gud og mennesker. I Jesus Kristus bindes vi sammen til Abrahams ætt, til én, verdensvid ætt av alle som tror på hans navn. Derfor skal vi glede oss og ære ham, vår Herre – sammen med englene, og sammen med alle dem som har gått denne vandringen før oss. En gang skal vi, med Jakobs ærefrykt i hjertet, knele ned ved foten av stigen – ved korset - og se himmelen åpnet over oss.