Herlighetsteologi kontra å ta sitt kors opp

Herlighetsteologi er en retning eller strømning som muligens er på vikende front, selv om man fortsatt kan gjenkjenne den i enkelte karismatiske menigheter og i noe TV-forkynnelse.

Kort sagt, og lett karikert, er man opptatt av en kristendomsforståelse som består i at når du tar i mot Jesus, vil du bli frisk, lykkelig og ha fremgang på alle plan. Materiell rikdom kan man også vente seg. Skriftstedet om å så og høste, blir utlagt slik at dersom du bare gir nok til det de ber om, vil Gud velsigne deg med rikdom tilbake. Du vil altså få mer penger av å gi penger. Enkelte predikanter har også lovet tilhørerne gode stillinger, lønnsforhøyelse og at gjeld skal slettes. Det gjelder bare å tro nok!

Jeg mener, sammen med mange andre, at denne læren er ubibelsk og usunn. Den er rett og slett en forførelse, en lære som fører folk vill. Den har ingen gjenklang i Jesu ord i Bibelen, snarere tvert i mot.

På et sjelesørgerisk plan faller den også helt igjennom. Mennesker som ikke opplever for eksempel helbredelse, kan sitte igjen med selvbebreidelse, følelsen av at det må være noe galt med dem som fortsatt sliter med de samme tingene. Og de kan kjenne seg sviktet av Gud, forlatt.

Dersom man baserer troen sin på falske profeters løfter, vil den lett vakle i motgangstider. Troen er da plassert på en så ustø krakk at den uunngåelig vil falle fra hverandre når livets realiteter rokker ved den.

Bygg heller troen på fast grunn, bygg på Jesus Kristus og det frelsesverk han har gjort ferdig på korset. Se nøye på hva Jesus sier til disiplene sine i tida før han forlater denne verden, se hva han forbereder dem på. Ikke ett sted kan jeg se at han lover dem lykke, rikdom, sykdomsfrihet og fravær av lidelse. Derimot formaner han dem – ja, alle – og sier: ”Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.” (Luk. 9,23).

Samtidig, når Jesus helbreder mennesker, gir han dem noe sant herlig - en forsmak på Himmelen. Den forsmaken får vi også en del i, når vi leser evangelienes beretninger. Da Jesus gikk på jorda, brakte han med seg stykker av himmelriket til de som tok imot. Han pekte mot fullendelsen, dit hvor det ikke lenger finnes sorg eller skrik eller smerte. Allerede mens vi lever her, kan vi skimte det i glimt langt der fremme.

Helbredelser forekommer. Også i dag. Både ved at legevitenskapen gjør det den skal, men også ved at kristne, som i apostlenes tider, legger hendene på syke og ber for dem. Men i motsetning til på apostlenes tid, ser det nok ut som om de store, overbevisende helbredelsene ikke skjer ofte. Mange blir skuffet, og får alvorlige trosanfektelser.

Jeg tror det kan være nyttig å se hva Bibelen forteller. Legg for eksempel merke til at Paulus’ nære og kjære medarbeider Timoteus, hadde helseproblemer. Paulus gir ham råd i et av sine brev: ”Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.” (1. Tim. 5,23). Poenget mitt med å vise til dette, er ikke å drøfte verdien av rådet, men opplysningen om at Timoteus ofte er syk. Vi vet jo at Paulus hadde nådegaven til å helbrede. Man skulle tro at han kunne helbrede Timoteus. Men han gir ham et trivielt råd og en konstatering av at han ofte er syk. Kanskje var dette med sykdom eller plage en del av det å løfte sitt kors opp, for Timoteus.

Også Paulus selv hadde en plage, en torn i kjødet, som han ikke ble kvitt. Det svaret han fikk fra Gud, var: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” (2. Kor. 12,9).

Gud kan – og vil – bruke oss i vår svakhet. Ikke i vår perfekthet, vår feilfrihet, som uansett bare er et falskt bilde. Han kan bruke mennesker som er syke i sin tjeneste, og velsigne dem rikt – uten at de noen gang her på jorda blir kvitt lidelsen sin. Det finnes det mange eksempler på.

Å ta sitt kors opp, innebærer å være villig til å miste seg selv, for å så å finne seg selv igjen hos Jesus. Å slutte å klamre seg til sitt eget liv, til strevet med å få livet til å bli lett, idyllisk,  lidelsesfritt. Å ta sitt kors opp er å gå den veien Jesus vil at vi skal gå, uansett hva den bringer, i tillit til at han går med. At han er med, har vi hans eget løfte på.

Falske læreres løfter, blir før eller seinere avslørt av sannheten. Jesu løfter står til evig tid. Det er ikke denne verden vi skal vinne, med det den lokker med av rikdom, fremgang og anerkjennelse. Derfor skal vi hver dag ta vårt kors opp og fornekte oss selv. Ikke med tungt hjerte, som om det var en byrde, men med håp og mot. Han som bar våre synder på korset, viser oss veien frem til sitt rike. Og hans rike er ikke av denne verden.