søndag 16. november 2014

Søk først Guds rike og hans rettferdighet (Matt. 6, 33)


”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.”Jesus har akkurat pekt på liljene på marken og fuglene under himmelen. Han har bedt tilhørerne legge vekk all sin bekymring for mat og klær, og søke Guds rike først.

Hva er det å søke Guds rike? Matteus bruker oftest begrepet ”himmelriket”, hvor ”himmelen” står som en omskrivning for Gud selv. Himmelriket er det Guds rike som Jesus kom for å grunnlegge på jorden, og som han skal fullende når han kommer tilbake. Guds rike er kommet allerede og viste seg i Jesu mektige gjerninger. Dette riket er skjult tilstede og ennå bare i sin begynnelse. Vi oppfordres til å søke det fordi det er viktigere enn alt. Det gjelder Guds plan med oss, i dette livet og i evigheten. Det står i en motsetning til denne verden, til Djevelen og det onde.

Hva er Guds rettferdighet? Paulus er vår læremester om dette, i lys av Kristi frelsesverk på korset. For det er det det handler om. Mange steder i brevene skriver Paulus om Guds rettferdighet, og det handler om rettferdighet ved tro. Som når han i brevet til Filipperne (3,9) snakker om å vinne Kristus og bli funnet i ham – ”ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.” Og i Romerbrevet (3,21-24): ”Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.”

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, handler derfor om å søke Jesus selv og det han gir. Det handler om etterfølgelse. Det handler om å prioritere det ene nødvendige, å velge den gode del.

Løftet: ”så skal dere få alt det andre i tillegg”, er ikke umiddelbart enkelt å ta til seg. Også kristne er, og har vært, ofre for naturkatastrofer, pest, hungersnød, krig, og ikke minst forfølgelse. Kan ikke Jesu ord virke som en hån mot disse som virkelig må ha grunn til å bekymre seg for de daglige behov? Og hvordan kan han peke på fuglene og si at de ikke sår, høster og samler i hus – fuglene må jo hver dag jobbe for maten. Jesus bryter sammenhengen mellom arbeid og livsopphold, og advarer mot all vår typiske bekymring. Han vet at både mennesker og dyr arbeider for å overleve. Men det vi får, skal vi ikke se på som en frukt av vårt strev, men som en velsignelse Gud gir skapningen.

Luther sier: ”Når fuglene finner føde, skyldes det Guds godhet, ikke arbeidet. For hvem har lagt maten der, slik at de kan finne den? Hvis Gud ikke legger noe fram, vil ingen finne noe, om så hele verden jobbet livet av seg med å lete.” (Bonhoeffer, s. 154).

Likevel har jeg ikke fått svar på spørsmålet mitt om nøden noen kristne lever under, satt opp mot løftet Jesus gir.  

Jeg trenger hjelp av Paulus for å kaste lys over dette også. For i brevet til Romerne, kap. 8, spør han: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?” Ved å spørre slik, erkjenner han at alt dette kan ramme den kristne. Vi er ikke spart for det. Men når vi følger Jesus, er han med oss i alt vi skal gjennom, også det brutale, det som til slutt gjør at vi taper livet. Han er med oss i livet og i dødsøyeblikket, i lys og i mørke. Og etter døden møter han oss endelig med den kjærligheten vi her på jorda strekker oss mot med lengsel. Slik planter strekker seg og vokser, i retning av lyset. Paulus sier det på en vakker og sterk måte:

”For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen annen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.” (Rom. 8,38-39)

Ingenting – ingenting skal stå mellom oss og Jesu kjærlighet. Å søke Guds rike FØR omsorgen for eget liv, er den rette rekkefølge for en som vil være Jesu disippel, enten vi har mye eller lite. Ikke minst vi som har mye, trenger denne påminnelsen. Alt det andre i tillegg, handler kanskje ikke først og fremst om jordisk overlevelse, men om å legge av seg all jordisk bekymring, for hver dag å ta det man får av Guds hånd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar