Påsken hos Paulus

Påsken var en jødisk høytid fra begynnelsen av. Måltidet som hørte til festen, var lam, som ble spist med bitre urter og usyret brød, og det ble drukket vin til. Mange andre enn meg kan mye mer om dette, men jeg vet iallefall at:

Pesach, også kalt jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen. Ordet pesach betyr "å gå forbi" og henviser til at Gud "gikk forbi" husene til israelittene i Egypt da han drepte alle de førstefødte til egypterne. På befaling fra Gud strøk israelittene noe av blodet fra påskelammet over dørene sine, og dødsengelen gikk forbi. Så når jødene feiret påske, mintes de hvordan Gud frigjorde dem fra slaveriet i Egypt og førte dem ut, ledet av Moses.

Vår kristne påske har et ganske annet innhold, men også det handler om offer og utfrielse. I Jerusalem, i den påsken som ble Jesu siste her på jorda, ble grunnlaget lagt for Paulus sin gjerning som apostel og misjonær. Uten påskens hendelser hadde kristendommen vært meningsløs. Paulus startet som forfølger av de første kristne, men ble som kjent omvendt. I brevene hans i NT ser vi hvordan han arbeider utrettelig for å utbre evangeliet, og hvor uendelig mye han bryr seg om menighetene som blir plantet rundt omkring. Han slår seg ikke til ro med at han iallefall er frelst selv, langt ifra, han jobber for at alle skal bli det.

Gang på gang kommer han tilbake til korset, hvor Jesus led en stedfortredende død for menneskehetens synd og skyld. I Guds kraft ble Jesus reist opp fra de døde. Han viste seg for disiplene og for kvinnene som fulgte dem. Etter førti dager for han opp til Himmelen og sitter ved Guds, vår Fars høyre hånd. Og han har gitt oss barnekår og arverett, slik at vi skal få være der han er. Dette var vanskelig å svelge for både jøder og hedninger, så jeg tror ikke Paulus hadde noen lett oppgave. Men den Hellige ånd var med, og gjorde at kristendommen spredte seg over store områder til tross for sterk forfølgelse. Det er litt av et mirakel!

Det er det samme mirakelet som fortsetter å skje også i dag, når for eksempel en ateist, en med en annen tro eller en som har mistet troen sin, vender om til Jesus og lar ham bli Herre i livene sine. Når jeg tenker på slike omvendelser, tenker jeg på frihet - den kristne troen setter folk fri. Jesus setter folk fri. Det er fantastisk.

Her en dag kom jeg over noe Paulus skriver i 2. Korinterbrev. Slik jeg leser det, forteller han om hva påskens hendelser innebærer for oss som tror - og det er ikke lite:

For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære.

Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2. Kor. 4, 14-18)

Dette er ord å ta med seg videre. Ord å huske når kristen tro blir latterliggjort eller motarbeidet. Det synlige tar slutt, det usynlige er evig. Gud fornyer vårt indre menneske dag for dag mens vi lever her på jorda. Troen løfter livet opp til en annen dimensjon. Han som reiste opp Jesus, skal også reise oss opp etter døden.

En dag til slutt skjer den endelige fornyelsen. Foran Guds trone skal alle bøye kne. Der i hans hellige nærvær hører vi hjemme, for Jesu Kristi skyld som har kjøpt oss fri. Påskelyset skinner i all evighet.