Korset

"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1. Kor. 1, 18)

De møtte både anstøt, motstand og latterliggjøring, Paulus og de andre apostlene. Jesus Kristus, som de proklamerte som Guds sønn og verdens frelser, hadde lidd en forbryters død, en skammelig død. De skulle fortelle og forklare evangeliet gjennom nettopp det som skjedde på korset. Opp på korset tok han med seg våre synder. Han var det uskyldige offerlammet som led og sonet for vår skyld, slik at vi skulle bli frelst og få barnekår hos Gud - hans Far og vår Far. Vårt gjeldsbrev ble naglet til korset sammen med ham. (Kol. 2, 14). Ingen tok hans liv; han ga det frivillig. (Joh. 10, 18).

Det var ikke et budskap som gikk rett hjem verken hos jøde eller greker, som Paulus påpeker (1. Kor. 1, 22). Men han gjør ikke noe for å pynte på budskapet, gjøre det mer spiselig for tilhørerne. Han fortsetter med dårskapen, å forkynne en korsfestet Kristus. Mange grep det likevel, og sluttet seg til det som i begynnelsen ble regnet som en sekt som kaltes "Veien". De var utsatt for forakt og forfølgelse, men det førte ikke til at de endret læren. Måtte det være til forbilde for oss, så vi ikke gir videre noe annet evangelium enn det de første kristne levde og døde for.

Det som skjedde på korset er så sentralt i den kristne tro. I den apostoliske trosbekjennelsen konstaterer vi om Jesus at han er "korsfestet, død og oppstanden". Korsdødens mørke munnet ut i oppstandelsens morgenrøde. Slik viste Guds kraft seg. Seieren Jesus vant ved å stå opp fra de døde, er uløselig knyttet til det som skjedde forut; lidelsen og offeret på korset. Han var villig til å dø i vårt sted. Og Gud reiste ham opp fra de døde, slik han også vil reise opp alle som tror på ham som Herre og Frelser. På korset vant han over død, djevel og ondskap. Martin Luther sier om gjenløsningen i sin lille katekisme: "Det har han ikke gjort med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død."

Korset som symbol ble brukt fra tidlig kristen tid av. Klemens av Alexandria (200-tallet) bruker uttrykket "Herrens tegn" om korset. Korset rommer og symboliserer hele Guds kraft, kraften som sprenger de umulige stengsler og overgår alt vi kan forestille oss eller tenke ut. Dette tegnet står som landemerker øverst i kirketårn, det er i sentrum av kirkerommet, det er trykket på Bibelens omslag. Det henger rundt halsen på mange eller holdes i hendene av noen som trenger å klamre seg til dette Herrens tegn, eller som vil tilkjennegi overfor andre: Jeg er en av dem - jeg er en kristen. For vi skammer oss ikke over korset, gjør vi vel? Jeg vet at det kan være mange slags situasjoner der en kristen kan ønske å tone ned ståstedet sitt. Det kan være forståelig, men det er grunnleggende sett ganske trist og urovekkende. Jeg håper vi kan være like stolte av korset som Paulus, også når vi møter motstand: "Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden." (Gal. 6, 14)

Det som skjedde på korset, betyr altså alt for Paulus. Med det fikk han et nytt liv i Jesus Kristus. Jeg kan huske at jeg som ung og famlende i bibelforståelsen, lurte på hva som egentlig var Jesu oppdrag - hva sa han om det selv? For meg ble det oppklarende å lese at Jesus sa "slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange." (Matt. 20, 28). Å gi sitt liv som løsepenge - det var det han gjorde på korset. Han kjøpte han oss fri, vi som ellers ville vært fortapt. Alt var i Guds plan fra begynnelsen av, til frelse og frigjøring for alle som tar imot.

Frans av Sales (1567-1622) har sagt noe veldig fint som viser hvordan korset er plantet i hans personlige liv og bærer med seg seierens sol og håp: "Med ærefrykt tegner jeg meg med korsets tegn. Når jeg våkner, og når jeg legger meg til hvile, skal jeg skrive det på mitt hjerte. Måtte det hellige kors være min styrke i livets trengsler, så det også kan bli mitt håp om den evige glede. For elsker jeg Kristus korsfestet i denne verden, så skal jeg finne min salighet i den forklarede Jesus i den verden som kommer." (Katolsk bønnebok, s. 439)