lørdag 9. mai 2015

Salme 139, v. 1-12


Det er en vakker og poetisk salme, hvor David får frem det underfulle og ubegripelige i det at Gud vet alt. Han er alle steder. Han holder alt i sin hånd, også oss – deg og meg.

Herre, du ransaker meg, sier David. Det er ikke sikkert det føles godt. Når Gud ransaker, finner han ikke bare det som er fint og fremvisbart. Han finner synd. Og det er ingen steder å skjule den for Gud. Han kjenner alle våre veier og tanker, alle våre hensikter. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.

Gud foran oss – Gud bak oss – Gud som omgir oss. Han var med oss i våre nederlag og vår lykke, enten vi så det eller ikke. Også vår fremtid beskytter han med sin hånd. Ikke slik at vi ikke skal oppleve motgang – langt i fra. Vi er ikke spart for noe slikt. Men han fører oss igjennom også det som er vondt. Du har lagt din hånd på meg, skriver salmisten. I det ligger en visshet om ledelse og trøst, ja, velsignelse.

David sier: ”Jeg kan si: La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt”. Da ser jeg for meg en som enten vil skjule sine spor for Herren, eller at sorg og vanskeligheter gjør at han vil forsvinne inn i mørket og ikke en gang slippe Gud til.

Så kommer fortsettelsen, dette han allerede vet: ”Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.” Ikke en gang vårt dypeste mørke kan holde Gud unna. Gud er lyset som finner, og avslører oss. Og Gud er det lyset som varmer og nærer oss, og får oss til å strekke armene i været mot ham, som er lysets kilde. Uten å la seg lede av det lyset, kan vi ikke vokse opp som kristne. Som barn som strekker armene mot foreldrene, får vi vende oss til Gud.

Mange av oss har gått veier som ikke har vært Guds. Han lot oss gå, for vi har vår frie vilje. Men han vil alltid søke etter oss, alltid speide for å se om vi vil angre, snu og begynne på hjemveien igjen. På den veien kommer han oss i møte, med sin utstrakte kjærlighet. Da får vi se at mørket er ikke mørkt for Gud. Han har beseiret mørket. Og natten er lys som dagen. For lyset skinner i verden, ved Jesus Kristus, vår frelser. Han som følger vår livsreise, fra øst til vest, fra soloppgangens vinger og til der hvor havet ender. Også i den siste reise, ned til dødsriket og opp til himmelen, er han lyset som bærer den troende hele veien hjem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar