"Det han sier dere, skal dere gjøre"

(Joh. 2, 5). Marias ord foran vin-underet i bryllupet i Kana, står som en oppfordring og en påminnelse til kristne til alle tider. Jeg tenker på de ordene som profetisk tale, på samme måte som Marias lovsang, hennes respons på hilsenen hun møtes med av sin slektning Elisabeth. For profetisk tale er å tale for menneskene til oppbyggelse, formaning og trøst. (1. Kor. 14,3). Profetisk tale er å tale Guds ord inn i en bestemt situasjon. Det er det mange som har gjort, og Jesu mor er en av dem.

Hun som en gang bar Jesus inn i verden med sin fysiske kropp, bærer nå frem budskapet om å høre ham og følge hans ord. Kanskje visste hun ikke nøyaktig hva som kom til å skje, men hun var gitt disse ordene: "Det han sier til dere, skal dere gjøre". Og de hørte. Kanskje nølte de, tjenerne som ble bedt om å fylle opp vann i de store karene som hadde med renselse å gjøre. Hva skulle Jesus med det vannet? Hva tenkte de, da de ble bedt om å øse det opp og bære det til kjøkemesteren? Jeg forestiller meg at de må ha vært i villrede, og kanskje også redde. Redde for å miste jobben kanskje? For tenk å komme med vann til kjøkemesteren, vann fra renselseskar - og vente på at han skulle smake på det. Som om det skulle være den fineste vin. Og så var det akkurat det det var blitt til. For en ufattelig og enorm opplevelse det må ha vært!

Det han sier til dere, skal dere gjøre. I den setningen ser jeg en forbindelse til to andre bibelsteder som vitner om Jesus. Jeg tenker på Johannes døperen, som idet han ser Jesus komme, utbryter: "Se Guds lam, som bærer bort verdens synd." (Joh. 1, 29). Og Guds røst fra skyen, på forklarelsens berg, som lyder for disiplene: "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!" (Mark. 9, 7). De peker på Jesus som Guds sønn og verdens frelser - se ham, hør ham.

Det han sier til dere, skal dere gjøre. Marias oppfordring til tjenerne, går videre til oss i vår hverdag. Vi kan ikke vente at han skal snakke direkte til oss, selv om mange helt sikkert har ønsket seg det! Men vi finner hans røst i Bibelen. Vi finner livet hans der. Det livet som fortsatt lever og kaller oss til tro og etterfølgelse - ved Den hellige ånd som er usynlig tilstede blant alle som tror. Han har ikke latt oss være igjen som foreldreløse barn.

Han er livets vann. Det er et budskap vi kan bringe videre til andre med det vi måtte ha av øser og kar - og med all mulig glede i hjertet. For det vannet han gir, blir hos den som tar imot en kilde som veller frem og gir evig liv. (Joh. 4, 14).