Brødunder i både GT og NT

Vi kjenner til at Jesus gjorde brødunder – han mettet store folkemengder med en liten mengde brød (og fisk). Alle evangelistene har med disse underne.

Det er nok mindre kjent at det også finnes et brødunder i GT. Her er det profeten Elisja som er i handlingens sentrum. Elisja hadde vært profetdisippel av den store profeten Elia, som hadde blitt tatt opp til himmelen i en ildvogn med ildhester. (Også det en mektig historie!) Elisja gjør flere under som det er spennende å lese om, og ett av dem er et brødunder:

«En gang kom det en mann fra Baal-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i sekken. Da sa Elisja: «Gi det til folkene så de får spise.» Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene så de får spise», gjentok Elisja. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.» Så satte han det fram for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt.» (2. Kong. 4, 42-44)

Flere århundrer seinere gjorde Jesus to forskjellige brødundere. I det ene metter han fire tusen, og folkemengden besto hovedsakelig av ikke-jøder, fra områdene ved Tyros og Dekapolis.

I det andre underet metter han fem tusen på et øde sted like nord for Galileasjøen. Der var det først og fremst jøder i folkemengden. De var godt kjent med skriftene. Vi kan regne med at de gjenkjente Jesu brødunder ifra både Moses og mannaunderet, og Elisja og byggbrødunderet.

Kanskje de fikk en aha-opplevelse når de husket disse historiene fra skriftene? Jesu under var enda mektigere enn det som hadde skjedd gjennom Moses og profeter som Elia og Elisja. Det er som om det ikke skulle være noen tvil tilbake. Jesu undergjerning forkynner at «her er han dere har ventet på!»

Tilbake til Elisja, som levde mer enn 800 år før Jesus. Han, som andre jøder, levde med denne forventningen om at det skulle komme en Messias, en frelserkonge som skulle gjenopprette Davids rike i makt og herlighet. De visste bare ikke når det skulle skje. Men alle profetene peker frem mot ham.

Hva mannen het som kom med byggbrød og korn til Elisja, står det ikke noe om. Men han har ikke noen likegyldig rolle i historien. Vi får høre at brødene er bakt av førstegrøden. Da er det ikke som en hvilken som helst gave, for førstegrøden skulle israelittene vie til Herren, for at Guds velsignelse skulle hvile over hele avlingen.

Og Gud velsigner byggbrødene rikelig, gjennom Elisja, som sier «Gi det til folkene så de får spise.» Enda en gang må han si det, for tjeneren hans er skeptisk til at dette skal være nok til hundre mann. Akkurat som disiplene til Jesus var skeptiske til at de fem brødene og to fiskene skulle mette flere tusen.

Det er ikke det minste rart at de kommer med innvendinger. Men hva Gud kan gjøre, er større enn de kan fatte. Selv om de tviler, får de se underet med egne øyne, ja – de får spise det. Brødet metter, og det blir mat til overs. Dette peker frem mot Himmelriket for både dem og oss, med liv, overflod og glede. Jesus sa jo om seg selv: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.» (Joh. 6, 35).