Ikke én av dem er glemt hos Gud

 

«Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.» (Luk. 12, 6-7) 

Tenk at Gud faktisk vet om hver lille spurv som lever og dør! Da bryr han seg om alt liv her på jorda. Alt liv som han har skapt, og som han opprettholder. Alt liv som er betrodd oss. Hvert individ. Når Jesus sier det, så tror jeg det. Samtidig er det helt ubegripelig, men på en god måte. Man blir ikke ferdig med å undre seg. 

Og aller mest bryr Gud seg om mennesket, som han skapte i sitt bilde. Jesus talte her trøst til disiplene, trøst og kunnskap, som de skulle huske når trengsler kom, når de ble forfulgt og ført for domstolene. Han ga dem en forsikring. 

Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver! 

Disiplene og alle de første menneskene som fulgte Jesus, fikk oppleve store ting, men også stor motstand. Mange mistet livet, mange ble også torturert. 

Var det noen hjelp om de husket hva Jesus hadde sagt? Kunne det gå til hjertet på dem at ikke en eneste spurv er glemt hos Gud, og langt mindre et menneske? Ja, til og med hårstråene vi har på hodet, er talt. Det blir et bilde på at Gud kjenner til absolutt alt ved oss, og har omsorg for oss. 

Jesus lovet også at de skulle få hjelp når de ble ført frem for myndighetene. De skulle ikke bekymre seg for hva de skulle si. For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva som må sies. (Luk. 12, 12) 

Det Jesus sa, var aldri tomme ord og tom trøst. Jo nærmere man kommer ordene, jo mer man rekker hendene ut etter dem, jo mer varme gir de. Dette bibelstedet som forteller oss at Gud verken glemmer fugler eller mennesker, er som et lite bål å gå til og varme seg på. 

Det er Guds kjærlighet som kommer imot oss. Kanskje særlig i motgang og nød, blir dette både viktigere og virkeligere for oss enn noe annet. Uansett hva som skjer av uro og kriser i verden og i livene våre, så er vi omsluttet av Gud. Vi kan komme til ham med frykten vår og legge den fra oss hos ham. 

Men det er også en påminnelse inn i vanlige, fredelige hverdager. Se på spurven! Vi kan ikke engang se forskjell på spurver av samme art. Likevel vet Gud om hver og en av dem. Se på andre mennesker, se på deg selv. Vi har en verdi som er helt uavhengig av hvordan vi vurderer oss selv og andre. I Guds øyne er vi unike, og han glemmer ingen av oss.