La ikke hjertet bli grepet av angst (Joh. 14, 1-4)

Disse ordene har jeg lest mange ganger. Både i redd og trygg tilstand. Nå vil jeg prøve å lese dem setning for setning, og la det lede meg ut i bønn.

Så, kjære Jesus - du som sa "La ikke hjertet bli grepet av angst" - vil du hjelpe meg med det? Du som har levd her på jorda som sant menneske, du vet at er man redd, så er man redd. Du har opplevd det selv. Du visste på forhånd at disiplene dine, som du var så uendelig glad i, kom til å bli fulle av angst og forsvinne i alle retninger da du ble pågrepet som en forbryter. Men det du sa, kom de likevel til å huske. De ble i stand til å ta det frem igjen, å sette mot i hverandre og seg selv ved å minnes dine ord. For det er noe som vinner over angsten, nemlig. Vi kommer nok til å kjenne på den igjen og igjen i mange slags situasjoner her i livet. Men så gjelder det å huske at du er større, Jesus. Selv om angsten griper hjertene våre, så kan du få det grepet til å løsne. 

Vi kan rope som Peter der han begynner å synke i bølgene "Herre, berg meg!" (Matt. 14, 30) og så griper du hånda vår og drar oss opp av dypet. Gjør det, Herre, gjør det igjen.

Tro på Gud og tro på meg, sa du. Ja, det vil jeg. For det å tro å er å søke tilflukt hos deg. Det kan jeg. Tro er ikke en tankeprestasjon, det er et tillitsforhold.

I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Det er jeg glad for, Herre! Jeg liker tanken på de mange rommene. Særlig når jeg begynner å tenke på hvor folksomt det er der oppe. Kanskje det finnes et rom hvor jeg kan legge meg ned og hvile og se på stjernene gjennom en luke i taket eller noe. Et rom for introverte! Vi som ikke er så glad i å ha folk rundt oss hele tida. Men du vet, jeg sier det med et smil. Jeg stoler faktisk på at i Himmelen blir jeg ikke sliten av å ha folk rundt meg. For der skal alt være bra. Ingen sorg, ingen skrik, ingen smerte, som det står om i Johannes Åpenbaring. Og tanken på at det er du, Jesus, som gjør i stand dette stedet vi skal være, er så mystisk og stor at det langt overgår hva jeg kan forestille meg.

Noen drømmer visst om å spille fotball i Himmelen. Jeg drømmer ikke om å gjøre noe av det jeg har gjort på jorda, tror jeg. Min største forventning handler bare om å være nær Gud, nær det hellige. Være tilgitt, varme meg i lyset fra nåden, være elsket. At det er plass til meg der. Selv om jeg ikke har levd som jeg skulle. Selv om jeg skammer meg over mye. Kanskje jeg ikke en gang har trodd rett i alle ting. Likevel kan jeg få lov til å glede meg til å komme dit, Jesus, hvor du er. Jeg gleder meg til å se englene som jeg har trodd har vært med hele veien. Kanskje de ikke kan gripe så mye inn i det som skjer her på jorda. Men jeg tror de har fulgt oss, og at det en gang er de som skal følge oss hjem til Gud.

Og det fineste, Jesus, er at du sier: Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Jeg vet at du snakket til de nærmeste disiplene dine, den innerste kretsen. Men du ba dem gå ut i verden og gjøre alle folkeslag til disipler og lære dem alt du hadde sagt. Så det du sa til dem, det gjelder for oss også. Du vil altså at vi skal være der du er, du vil være sammen med oss. Der, på den andre siden av livet venter du. Da venter vi på hverandre, da. For vi som lever nå og som vil følge deg, vi venter også. Paulus sier det så fint, at vi: "... sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri". (Rom. 8, 23) Og han sier også: "For vi vandrer i tro, uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vil flytte bort fra kroppen og hjem til Herren." (2. Kor. 5, 7).

Så når du sier: Og dit jeg går, vet dere veien, da vet jeg også at vi ikke trenger å gå oss vill. Kanskje vi kjenner oss forvirret av og til og spør som Tomas, hvordan kan vi vite veien? Da kommer du med all din tålmodighet, for du er glad i oss selv om vi ikke skjønner så mye - og sier "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg." Takk Jesus - for din seier over verden, over død og djevel. Takk for at du har et hjem til oss. Velsignet være ditt rike, Fader, Sønn og hellig Ånd, nå og alltid og i evighet. Amen.