Du løfter
hodet mitt, Gud
og jeg bøyer
meg
knytter
skoene
vil ut
Novemberskogen
går igjennom meg
med hvit,
stum hale
bekkene
renner
i rytmen til
blodet
Svanetjenn
dupper
under tunge
englefjær
Jeg merker Gud
løfte hodet
mitt igjen
og husker Himmelriket
hadde et
smil
vil vente på
det
Skjoldet som
verner meg
flammer i
vintertåka
varmen
lukker øynene
Jeg strekker
hendene
sultent frem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar