I ham er det bare ja (2. Kor. 1, 18-20)

Har du noen gang sagt både ja og nei til noe? Går det an egentlig - det høres jo ut som en logisk brist...? Riktignok kan man si ja til noe først, enten det er spontant eller nølende. Så får man tenkt seg om, og ja blir til nei. Slik kan vi mennesker vakle. Men hva med Gud, kan han finne på å trekke tilbake sitt ja?

Hva tenker Paulus på når han sier at Jesus Kristus "var ikke ja og nei, i ham er det bare ja"? Han kan ikke ha ment at Jesus anerkjenner eller sier ja til alt vi gjør. Vi mennesker fortsetter jo å synde, både i tanker, ord og gjerninger, også etter at vi har kommet til å tro. Selv om mye kan forandre seg når vi tar imot Jesus, drar vi på vår syndige natur så lenge vi lever. Det er sikkert mye i oss Jesus ikke kan si ja til. Men så er det ikke det det handler om her. For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja, sier Paulus. Det gamle testamentet er fullt av løfter som Israelsfolket så på med forventning. En gang skulle det komme en frelser, Messias, han skulle utfri folket, reise dem opp etter alle deres fall, rope ut et nådens år. Da Jesus kom, var det noen som trodde, men mange gjorde det ikke. Sånn er det fortsatt.

Med troens øye ser vi at Jesus er den som oppfyller Guds løfter i Det gamle testamentet. Da kan vi også stole på det Paulus sier, at "Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter." Da betyr det ikke så mye at vi i oss selv er skrøpelige kar. For den som ER ja - Jesus, vår frelser - han kan likevel fylle oss. Han har oppfylt og bekreftet Guds løfter og plan med verden. En gang skal han komme tilbake og fullende denne planen, da skal alt bli nytt. Jesu svar til Gud er alltid ja. Han er Guds ja, og han er vårt.

Det innebærer også at han ikke snur seg bort fra oss når vi kommer til ham. Han holder foran oss en åpen dør (Åp. 3, 8). Han har Davids nøkkel, som Jesaja profeterte om. Han er den som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne. (Åp. 3, 7, Jes. 22, 22). Jeg tror at det som stenger ute, er å forkaste Jesus som frelser og Guds sønn. Men den som kommer til ham, har han selv sagt at han aldri vil støte bort (Joh. 6, 37). Slik ser vi at han er vårt JA, han lukker oss ikke ute i kulden. Han er lys, varme og liv. Så kan vi slutte oss til Paulus: "Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære". Jesus sier ja - til den som ber om tilgivelse. Til den som ber om å bli frelst. Og vi svarer: Amen - som betyr det står fast, det er sikkert og sant.

La oss be: Kjære Gud, takk for at du er trofast og står ved ditt ord. Du vet at det er mye i Bibelen som er uutgrunnelig for oss. Vi leser ordene, undrer oss og prøver å finne en vei inn i dem. Takk for at frelsen ikke beror på hvor mye vi har forstått, men på det Jesus har gjort for oss på korset. Takk for alle dine ja, til hver eneste av oss. Amen.

Å, Davids sønn, Herre over Israel!
Du er nøkkelen til Guds rike.
Den dør du åpner, kan ingen lukke til,
og ingen åpne hvor du har lukket.
Løs fangene av syndens lenker
og før dem ut av mørket og av dødens skygge.

(Fra Å-antifonene i Den katolske kirkes liturgi, 20. desember)