søndag 8. mars 2015

Talen min på vigslingsgudstjenesten i Heggen kirke 08.03.15


Kjære alle sammen.

For meg er dette en stor dag og hendelse – det å bli vigsla som diakon. Det er så stort at det er fort gjort å bli litt selvsentrert! Og selvsentrert er ikke noe bra. Det står klart for meg at dette er ikke bare min gudstjeneste og min dag. Det er dagen og gudstjenesten til hver og en som fant veien inn kirkedøra. Gudstjenesten tilhører alle som kommer, og deltar. I kirkerommet, ja, hvor enn vi samles, bringes det gode budskapet om Jesus ut til alle – igjen og igjen – søndag etter søndag. Det er det store. Mye større enn en ytre begivenhet, som en diakonvigsling.

Det å gå til gudstjeneste, det er å ta en risiko! Du risikerer at Guds hellige ånd berører deg. Kanskje gjennom en salme, en bibeltekst, eller noe i prekenen som går rett til hjertet på deg. Eller kanskje du bare tenker med deg selv: ”Her gikk det an å være. Hit tror jeg at jeg skal komme igjen.” Og så våger du deg tilbake en søndag. Og før du vet ordet av det, har du blitt en mer eller mindre fast kirkegjenger. Og da varer det ikke lenge før noen spør deg om en oppgave. Plutselig sitter du i menighetsrådet, er med på dugnad, koker kirkekaffe, eller er medliturg! Sånn kan det gå.

Du har blitt et lem på Kristi legeme. Det spiller ingen rolle om du er en hånd, en fot eller et øye. Kanskje du er et ligament, et bånd. Elastisk, men slitesterk, holder du sammen to bein som utgjør et ledd. Du gjør at en bevegelse blir mulig. Og du vet kanskje ikke om det selv. Du har en funksjon, men den behøver ikke å være deg bevisst. Gud ser det, Gud ser deg. Og tro ikke at du må ha en synlig funksjon for å telle med. Du kan komme og bare sitte i benken. Du trenger ikke opplate din røst hvis du ikke vil det. Det er helt greit. Kanskje din oppgave er å løfte frem andre i stille bønn.

Gud gleder seg når vi samles, vi som bekjenner oss til hans navn. La oss gjøre Kristi kors synlig og tydelig – i bygda, og i verden. Enkeltvis er vi dråper. Sammen lager vi sildrende bekker som lyset reflekteres i. Det er ikke vår prestasjon, ikke vår ære, men vår Herres – han som er det evige lysets kilde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar