Jesus blir salvet i Betania (Matt. 26, 6-13)

Denne historien kan ligne på den om kvinnen som kommer inn i fariseerens hus og salver Jesu føtter. (Luk. 7) Men det er en annen historie. Her er vi hos Simon, den spedalske. Han var nok ikke spedalsk lenger - men helbredet! Nå har han invitert Jesus hjem til måltid hos seg. Kvinnen er Maria, søster til Marta og Lasarus, det ser vi av parallellfortellingen i Johannes evangelium.

Salven hun bruker er dyr, så dyr at man må gni seg i øynene: Den kunne vært solgt for 300 denarer, altså 300 dagslønner. (Joh. 12) En salve som koster nesten ett års arbeid - hvem kan være verdig til å få den helt over hodet? Ja, hvem andre enn Jesus? Han som har vekket broren hennes opp fra graven. Han som både hun, Marta og Lasarus har skjønt er Messias, Guds sønn. Jesus er dyrebar for dem. Maria viser det ved å la en hel formue renne ut over hodet hans. Hun ødsler alt på Jesus. Hva er penger verdt, mot Guds rike som Jesus kommer til dem med? Hun har allerede vunnet alt i ham - Jesus Kristus. Kristus, som er det samme som det hebraiske Messias, betyr "den salvede". Han skulle ikke salves til noen kongegjerning, til makt og posisjon. Men til sin gravferd - på forhånd. Maria fra Betania får gå inn i Guds plan. Og jeg tenker på Paulus sine ord: "Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe". (1. Kor. 1, 28) 

Jesus tar i mot den stille hyllesten fra Maria, slik han også lot seg salve av en annen kvinne, hun som hadde fått mange synder tilgitt. Jesus tok imot jubelen fra folket som la palmegreiner og kapper på veien da han red inn i Jerusalem. De ropte "Hosianna, Davids sønn!" Det gjorde også barna på tempelplassen, til de lærdes forargelse. Men Jesus svarte dem med et vers fra Salmene (8, 3): "Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde." (Matt. 21) 

Andre kan kritisere, men Jesus tar i forsvar dem som nærmer seg med sin takk og tilbedelse. Jesus ser med hvilket hjerte vi ærer ham. Det enkle, ekte og upolerte - det er godt nok for ham, selv om det i andres øyne kan virke klønete. Eller barnslig.  Eller til og med som klanderverdig sløsing.

Jesus visste at korsfestelsen ville skje om noen få dager. Han forteller det rett ut til disiplene, men de kan ikke ta det innover seg. Han skulle oppstå legemlig. Det ville ikke bli noen salving av hans kropp etter døden. Maria har neppe innsikt i alt som ligger foran, men hun handler på hjertets initiativ og gjør det som er godt. Enten det er en planlagt handling eller på impuls, er Guds ånd med henne. Det ligger en avskjed i hendene hennes. Dette er det siste hun får anledning til å gjøre for Jesus før han skal gå lidelsesveien. 

"Hun har gjort en god gjerning mot meg", sier Jesus. Og han sier "Meg har dere ikke alltid". Tida han hadde som menneske på jorda, med disiplene sine og alle som fulgte ham, var kort og intens. Han opplevde å bli tiljublet av folkemengder, men også at de ville drive ham ut mot en skrent og styrte ham i døden. (Luk. 4, 29). Han vet at påskemåltidet han snart skal feire med disiplene, er det siste. Han skal gi sitt liv frivillig. Enda en liten stund er han iblant dem, i kjøtt og blod.

Og han lar seg salve, av en kvinne, som stillferdig kommer og finner sin plass i hans nærhet. En gang har hun sittet ved Jesu føtter og lyttet, den samme Maria. Hun fikk lov til å beholde den plassen, en disippels plass. Det var kanskje ikke bare Marta som ergret seg over å mangle hjelp. Kanskje disiplene til Jesus, de tolv, syntes hun tok seg friheter, hun som satte seg nær Jesus og fikk lytte til det samme som dem. Nå kritiserer de henne for å sløse med den dyre salven, den som kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige. I følge Johannesevangeliet er det Judas som refser, og han gjør det ikke med gode motiver, for han var en tyv som pleide å ta av pengekassen.

Det kan hende at noen prøver å ta motet fra oss også, når vi vil gjøre det lille vi kan for å gi Jesus ære. For noen av oss er det dessverre veldig lett å miste motet. Kanskje du kunne tenke deg å vitne om hva Jesus betyr for deg. Men så blir du redd for at det du skal si, vil høres dumt ut. Se på disse kvinnene som eksempler, de fullfører det de kom for å gjøre. De skynder seg ikke skamfulle ut når de møter motstand. Og Jesus gir dem den støtte de trenger for å fortsette. "Hun gjorde det hun kunne", sier Jesus i parallellfortellingen hos Markus. Det Maria kunne gjøre, var å ære Jesus med den kostbare salven. Vi kommer til Jesus med våre forskjellige uttrykk for takk og tilbedelse. Jesus ser det og tar i mot oss med kjærlighet, en kjærlighet som alltid vil overgå den vi har til ham. Derfor kan vi tørre å gjøre det som ligger oss på hjertet, det vi kjenner oss dratt mot, eller kalt til. Så kan Jesus si det om oss også: Hun gjorde det hun kunne.