lørdag 17. januar 2015

Salme 23, vers 1-3


Salme 23 er den mest kjente og mest siterte av alle salmene. Den har trøstet døende og dødsdømte, den har styrket fromme pilegrimer så vel som villfarne får. I den nye oversettelsen lyder de første linjene slik: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.”

Jesus kjente godt til Salmenes bok. Han kjente David, som etter jordiske ættetavler var hans stamfar. Samtidig er han Davids herre og hyrde. Det er som om Jesus går inn i Salme 23 og fullbyrder bildet når han i Johannes evangelium kap. 10 sier at han er porten inn til sauene, og hyrden for sauene. Ved å gå inn igjennom den porten som er Jesus, får vi del i Gudsrikets liv og overflod. Gudsriket, som omfavner oss allerede her, med løfter om det vi har i vente.

Jesus sier: ”Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.” (Joh. 10, 9-10)

Å fritt gå inn og ut og finne beite, sier noe om tryggheten og friheten jeg har i Kristus. Han gir meg bevegelsesfrihet og rom. Det er ikke trangt innenfor porten. Han peker ikke på en liten gressflekk og sier ”hold deg kun der”. Jeg kan gå overalt hvor jeg hører hyrdens stemme. Det gresset som hans stemme velsigner, kan jeg næres ved og hvile i. Der er min fred, og der er min frihet.

Sauer kjenner stemmen til sauebonden eller gjeteren sin, og kommer bare når han eller hun kaller på dem. Hvis en fremmed forsøker å kalle på dem, følger de ikke etter. Det er dette Jesus har som bakgrunn for hyrdesammenligningen. ”Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene”. (Joh. 10, 14-15)

Han som gir livet sitt for oss – han er det vi skal følge. Så uendelig viktig det er at vi derfor lærer oss å kjenne stemmen hans, og kan skjelne den fra alle røster som vil føre vill.

Vi lærer ham å kjenne gjennom å oppdage ham i Bibelen. Både gjennom alt det som i Det gamle testamentet peker frem mot ham, og det som i Det nye testamentet er øyevitners skildringer av han som er Jesus Kristus, Guds sønn og verdens frelser. Han som ble født til vår jord og døde og oppsto for oss.

Bibelen er ikke tørre bokstaver. Det er som en lang snor av lysende perler som hjelper oss frem til Guds plan, og inn under Guds vinger.

Han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv, skriver salmisten. Det fører meg til det Jesus åpenbarer for den samaritanske kvinnen ved brønnen: ”Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.” (Joh. 4,14)

Da trenger jeg ikke lenger å lete, eller å streve, for Gud har gjort alt dette ferdig. Det er ikke langt unna. Det er helt nært meg. Når jeg har tatt imot det vannet Jesus gir, er det i meg selv; en kilde som aldri tørker ut. Det beror ikke på noen egenskap, noen kraftanstrengelse, en tros-ferdighet. Det beror bare på å holde seg til Jesus, klippen. Han som er selve kilden, opphavet og kraften.

Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld, sier David.

Det gjør han fordi hans navn er hellig. I Fadervår lærte Jesus oss å be til Gud, vår Far: La navnet ditt helliges. Når vi går på rettferdighets stier, helliges hans navn på jorda. Når vi tar imot ham som Herre, ærer vi hans navn.

Han vil oppfylle sine løfter på oss, han som har det hellige navnet, det som står til evig tid. Og han vil lukke oss inn i sin plan, inn i sin gode vilje. Derfor skal vi gå på rettferdighets stier. Ikke fordi de er lette og jevne og uten snublesteiner, for slik er det ikke. Men fordi de fører helt frem, til hyrden vår. Om vi bare vil høre, vil han gjete og lede oss i vår vandring på jorda. Om vi bare vil gå hans stier, venter han på oss med kjærlighet - med de grønne engene som bare himmelriket kan by på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar