Salmer og musikk som nådegave

Paulus nevner ikke musikk når han lister opp nådegaver. Men indirekte gjør han det når han gir korinterne formaninger om hvordan de skal bruke nådegavene under gudstjenesten. Da sier han: ”Når dere kommer sammen, har èn en salme, en annen et ord til lærdom, èn har en åpenbaring, èn har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.” (1. Kor. 14, 26).

Hvis vi kan tillate oss en nådegaveforståelse hvor evner – enten de kommer av naturlige anlegg eller er åndsgitte – blir brukt til å peke på Herren, brukt til å tjene Gud og brukt til å bygge hverandre opp i troen, da er det ikke vanskelig å regne musikk og annen kunst som nådegaver. Og komponisten er ikke mindre viktig enn tekstforfatteren. Uten en fin og sangbar melodi, ville ikke salmene fått noen utbredelse av betydning. Melodien kan på en mektig måte løfte ordene frem og gi dem liv.

Det er mye god forkynnelse i en god salme. Den kan virke trosstyrkende på en måte det er vanskelig å beskrive. Hvor mange kan ikke vitne om at en salme eller kristen sang har betydd noe helt spesielt for dem. Enten det er i en bestemt livssituasjon, eller som noe som følger dem gjennom hele livet. Jeg kan sitte i kirkebenken, eller i andre sammenhenger, og bli virkelig grepet av en salme. Da tenker jeg at det er Ånden selv som rører ved hjertet mitt. For Ånden taler ikke bare til intellektet, til fornuften, men til det hele mennesket med alle sine sanser. Og Ånden taler ikke bare igjennom ord.

Når gudstjenesten er ferdig, er det kanskje akkurat den salmen som blir med ut i resten av dagen, og blir værende i bevisstheten. Kanskje er den verdt å lære utenat. Da kan den bli en skatt jeg kan ta frem når jeg selv vil. Slike skatter er fine å samle på, selv om man som jeg, overhodet ikke har noen god sangstemme.

Når vi hører en andakt eller en preken, vil vi som regel etter en viss tid ha glemt det aller meste. Og det til tross for at vi både har fulgt med og satt pris på det vi har hørt. Sånn er hjernen vår innrettet, enten vi liker det eller ikke. Musikken derimot, salmene, kan forbli svært lenge i hukommelsen. Kanskje livet ut, dersom vi bruker dem og gir dem plass. Av og til kan man se hos mennesker som er rammet av demens, at de utenatlærte salmene og sangene sitter igjen, lenge etter at hukommelse generelt og evnen til å mestre hverdagen, har svunnet hen.

I brevet til Kolosserne, sier Paulus: ”La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.” (Kol. 3, 16).

Jeg vil takke deg, Gud, for alle de menneskene som har laget musikk som er til for å prise ditt navn. Salmer og annen musikk som vi gleder oss over og styrkes ved, og som ikke begrenses av tid og sted. Takk for alle som har gaven til å synge og utøve musikk på en sånn måte at hjertene våre blir berørt og vi trekkes mot deg. Takk for at du i musikken gir oss en dimensjon som strekker seg forbi ord og fornuft. Takk for alle dine gaver. Amen.