Vår Gud han er så fast en borg

Vår Gud han er så fast en borg fra 1529 er ikke bare Martin Luthers mest kjente salme, det er verdens mest utbredte salme, oversatt til mer enn 180 språk. Blant mange hedersbetegnelser kalles salmen også for den kristne kirkes nasjonalsang. Den bygger på salme 46 i Bibelen. Særlig første og siste del av salme 46 er gjenkjennelig i teksten. Samtidig er det en nytestamentlig salme, der Jesus Kristus er seierherre, til vår redning og frelse.

Det er en kampsalme – slik den var for Luther og hans allierte under reformasjonen. Det er sagt at Martin Luther under reformasjonsstriden sang denne salmen hver morgen for åpne vinduer. Men den tegner også åndskampen i ditt og mitt liv i dag. Den blir aldri uaktuell.

I mine øyne er dette ikke minst en salme for de forfulgte kristne. De som lider for sin tro på en måte det er vanskelig for oss kristne i den frie verden å fullt ut ta inn over seg, og fatte. De som virkelig må ofre noe for å følge Jesus. Kanskje sitt eget liv.

Men er det en kampsalme, er det også en seierssalme. En salme som synger med et brus av triumf. For den allmektige Gud er med oss og berger oss fra den onde, fra motstanderen – djevelen. Vi kjemper ikke alene. Foran oss går Jesus Kristus. Han som Guds sverd kan bruke. Og sverdet, det er Guds ord.

De siste linjene lyder: ”Og om vårt liv de tar, og røver alt vi har, la fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.” Det er sterke ord. Og de får meg til å tenke på Paulus brev til Romerne, kap. 14, vers 7- 8: ”For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.”

For meg er det noe helt essensielt i de ordene. Jeg tenker både på salmelinjene og Paulus sine ord. Det ligger et kjernebudskap der, om helhjertet overgivelse til Gud. Ikke av tvang og ikke som offer. En overgivelse som legger livet på sin rette plass - foran Jesu føtter, i ly og i tillit. Verdens fyrste kan nok rive ned det vi har på denne siden, og det jordiske livet smuldrer hen. Men Guds rike vi beholder.

(Fra temagudstjeneste om Martin Luther i Glesne kapell nov. -13.)