"Våk"

Jeg vil se på Jesu oppfordring, eller befaling, om å våke: Et sted bruker han et bilde, en lignelse, om tjenere som ikke vet når husherren vender tilbake. I mellomtiden må de våke og gjøre oppgavene de har blitt betrodd. Han bruker også et bilde av brudepiker. De vet ikke i hvilken time brudgommen kommer, derfor må de holde seg våkne og ha lampene klare, selv om det trekker ut. Jesus sier: ”Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!” (Mark. 13, 37)

Som barn leste jeg en del i Bibelen. Og som alle barn hadde jeg problemer med å forstå bildebruk og overført betydning. Jeg tok det meste jeg leste helt konkret. Dette med å våke, syntes jeg hørtes veldig slitsomt ut. Mente Jesus virkelig at vi ikke skulle hvile oss og sove? Mente han at vi nærmest skulle sitte eller stå i giv akt og vente på hans gjenkomst, med øyne som ikke blunker?

Som voksen har jeg skjønt at det mente Jesus ikke. Vi må ha hvile og søvn, ellers ville vi ikke duge stort til å våke i overført betydning heller. Det er den åndelige søvnen vi skal passe oss for. Å våke er ikke å farte fra den ene aktiviteten til den andre, selv om det skulle være i kristen sammenheng. Å våke er å holde seg nær til Gud, å søke Guds vilje. Og Guds vilje finner vi åpenbart i Bibelen, ved hans sønn Jesus Kristus, han som er selve åpenbaringen.

Å våke er å drikke av livets kilde. Å drikke av det vannet som Jesus vil gi, det vannet som Jesus sier at han er. Og å gi dette videre til andre. Å våke er å tjene Gud og vår neste med et villig sinn. Å våke er å komme tilbake til Gud, igjen og igjen, dag etter dag, enten det er med skyld og skam, eller med jubelsang.

I Getsemane hage møter disiplene Jesu befalende, eller kanskje bedende ”våk!” for siste gang, og da er det helt konkret. Det gjaldt de siste timene de hadde sammen i jordelivet. Han ville lukke dem inn i sin gru, sin bønn, sin ensomhet. Men disiplene klarte det ikke. De sovnet. Seinere, etter Jesu død og oppstandelse, og etter at de hadde fått Den hellige Ånd, ble resten av deres liv et vitnesbyrd om det å våke for Herren. Uten åndelig våkenhet, beredskap og tjenervilje, hadde de ikke kunnet spre det gode budskap videre slik de gjorde, i motgang og trengseltider.

Deres arv og deres oppdrag er nå vårt. Vi vet ikke når Jesus kommer tilbake. Kanskje skjer det ikke i vår levetid heller. Men hvert menneske har uansett bare rammen av sitt eget liv til å velge Herren. Når livssnoren klippes over, får vi ikke flere sjanser. Vi vet ikke om vår snor er lang eller kort. Vi vet ikke om den skal klippes brått over, eller slites langsomt over tid med forberedelse, og kanskje lidelse. Vi har livet her og nå – og det rikeste vi kan gjøre, er å legge det med alt vi er og har, i Herrens hender.

Å våke og be er to sider av samme sak. De to stedene i brevene Paulus sier ”våk” er det knyttet sammen med det å be.

La oss derfor be: Jesus, hjelp oss ved din Ånd å holde troen levende på jorda, i oss selv og hos dem vi når ut til, inntil vi en gang ser deg ansikt til ansikt. Amen.