lørdag 26. april 2014

En kirkegjenger vender tilbake

Hender det at du tenker på å gå til gudstjeneste, men så blir det aldri noe av? Det kommer noe annet i veien. Det er alltid noe annet man kan gjøre. Morgenen og formiddagen går så fort. Plutselig er det for sent å gå. Dessuten føles det rart å dra dit, når man er der så sjelden. Du synes kanskje at du burde hatt en grunn, en anledning til å komme.

I så fall er du ikke alene. Jeg tror mange tenker sånn. Jeg har vært der selv, i mange år. Det var ikke et bevisst valg, ikke en aktiv protest. Vanen med å gå i kirka en og annen søndag, ble gradvis og umerkelig lagt vekk. Like lydløst og langsomt som støvet som legger seg på Bibelen. For den åpnet jeg jo heller nesten aldri. Troen min fikk nesten ingen næring. Den var stuet bort i et bittelite hjørne av livet.

For meg begynte veien tilbake med å begynne å gå i kirka igjen. Det var forresten ikke en vei tilbake, heller en vei frem, til en fornyet og levende tro. Samtidig forstår jeg at veien ikke er lik for alle. Men jeg tror det er en fordel for alle å finne et sted man har fellesskap med andre troende. Et sted som har gudstjenester, som gir påfyll og næring til troen.

Det er ikke Den norske kirke som er mitt anliggende, min sak - men kun det at mennesker skal ta imot Jesus som Herre og frelser. Man kan finne hjem i andre kristne trossamfunn. Jeg finner mye å beundre både ved lære og levd liv hos andre kristne, f.eks. i Frelsesarmeen, hos metodistene, pinsevennene, katolikkene. Jeg er slett ikke enig i alt Dnk og dens biskoper står for og uttaler seg om. Spesielt ikke siden jeg holder på et nokså tradisjonelt bibelsyn selv. Dnk har mange feil og mangler. Jeg ser det. Men det har jeg også, og jeg ser det også. Og jeg vet ikke hvor jeg ellers skulle gått.

Så her er jeg, og søker stadig å dyppe troen i fornyelsens bad - rensende og livgivende. For det har jeg lært, at det er en prosess som aldri slutter. På samme måte som man ikke kan drikke seg utørst èn gang for alle. Hver dag drikker vi vann. Jesus sa at han er livets vann. Han sier: "Det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv." (Joh. 4,14)

Den kilden vil jeg drikke av. Den kilden vil jeg finne hvile ved. Han har gjort alt ferdig. Ordet stiger fra Bibelens blader og blir levende: Kom! (Åp. 22,17)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar