"Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse
sandalremmen for." (Joh. 1, 26-27)
Jesus midt iblant oss. Først som en ingen kjente. Det vil si, de
visste jo hvem han var i familie med, hvor han kom fra, hvor han bodde.
Men at han kom fra Gud i Himmelen visste de ikke. Johannes var sendt i
forveien, han ryddet vei, var budbærer om
at Messias skulle komme etter ham. Midt i deres tid, de som levde da.
Og det var Messias de skulle høre og følge.
Johannes fikk modnet og åpnet manges sinn. Johannesdåpen var til
omvendelse. Folk kom i hopetall for å bekjenne syndene sine til ham og
bli døpt. Mange ante at de ordene han talte, kunne han ikke ha fra seg
selv. Dette må være en profet, tenkte de. For selv
om de aldri hadde hørt en profet tale, skjønte de - iallefall noen - at
dette er en mann som er sendt av Herren, Israels Gud.
Jesus selv ble også døpt av Johannes. De som overvar denne hendelsen,
fikk en mektig opplevelse. Ånden dalte ned over ham som en due. Guds
røst talte. Men fortsatt, og særlig blant dem som hadde makt og
posisjoner i samfunnet, forble Jesus en fremmed. En dere
ikke kjenner, som Johannes sa. For de trodde ikke på ham.
Men hva med menneskene som lever nå - lyder ikke Johannes sine ord
iblant oss også? For i verden i dag er det jo mange som ikke kjenner
Jesus. Noen fordi de ikke har hørt om ham. Andre fordi de ikke har latt
seg selv bli kjent med ham. Eller, de har en gang
kjent ham, men så har alt som tilhører "denne verden", blitt viktigere
for dem og skjøvet Jesus ut av bevisstheten. Heldigvis kan alle som vil,
få den nåden å bli kjent med ham på nytt!
Tenk om flere kunne oppleve gleden ved å ta imot og stole på Jesu ord, der han sier: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem."
(Matt. 18, 20) Det han sa til disiplene sine, det kan vi trygt ta til
oss. Det er ikke noe datostempel på Jesus. Ordene hans gjelder fortsatt!
Jesus midt iblant oss. Ja, han lever og er her. Han kommer til den som
søker ham. Kjenner vi ham, så kjenner vi kanskje også lysten til å gjøre
ham mere kjent? Enten det er hjemme blant våre egne, eller på et sted
ute i verden hvor få eller ingen har hørt om
ham. Det var vel det han ba oss om i det som kalles misjonsbefalingen,
den som ender med løftet
"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt. 28, 20)
Jesus midt iblant oss. Den nærmeste flokken, de elleve, fikk privilegiet
av å oppleve at han faktisk sto der. Det var etter at han var død og
stått opp igjen, og før han dro opp til Himmelen. Evangelisten Johannes,
som selv var der, forteller det slik:
Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for
jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus;
han sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" Og da han hadde
sagt det, viste han dem sine hender og sin side.
Disiplene ble glade da de så Herren. (Joh. 20, 19-20)
Jesus midt iblant oss. Det er jo bærekraften i livene våre, det. Vi ser
ham ikke, men vi kan snu oss mot ham og glede oss over at
vi er kjent av ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar