I fjerde
nattevakt,
oppskrubbet
av vindens tagger,
ser vi deg
på vannet
og snubler i
hverandres skrik
Herre, er
det deg,
så si at jeg
skal komme til deg
Over ripa
glir pusten med bølgene,
føttene
treffer søyler av vann,
finner feste
på stien av
skumtopper,
navigerer
mot fyrets stemme
En brottsjø
skjuler deg,
slår
troen
overende,
river lemmen
opp
mot
kveilende dyp
Også der
er navnet
ditt
bøye av lys,
line til salighet
Havet
bretter dyna
inntil båten
med myke
krusninger
og løsner
morgenen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar