fredag 5. september 2014

Peter går på vannet

(Matt. 14, 22-33)


I fjerde nattevakt,
oppskrubbet av vindens tagger,

ser vi deg
på vannet
og snubler i hverandres skrik

Herre, er det deg,
så si at jeg skal komme til deg

Over ripa
glir pusten med bølgene,
føttene treffer søyler av vann,
finner feste
på stien av skumtopper,
navigerer mot fyrets stemme

En brottsjø
skjuler deg, slår
troen overende,
river lemmen opp
mot kveilende dyp

Også der
er navnet ditt

bøye av lys, line til salighet

Havet bretter dyna
inntil båten
med myke krusninger

og løsner morgenen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar