Mett oss med din godhet om morgenen

 

Mett oss med din godhet

om morgenen

så vi kan juble og glede oss

alle våre dager.

(Sal. 90, 14.)

 

Dette verset får meg til å tenke på en duft. Det skal jeg ganske snart komme tilbake til. Først får jeg si at en gang i tida lærte jeg aromaterapi. (Læren om eteriske oljer og deres anvendelse.)

De eteriske oljene er vanligvis enten toppnoter, mellomnoter eller bunnoter. Et eksempel på toppnote er bergamott, en sitrusfrukt. Et eksempel på en mellomnote er lavendel, og en bunnote kan være sandeltre. Man drypper noen dråper av disse oljene i en flaske med baseolje, for eksempel mandelolje, og så kan den smøres på huden. Når du lukter på den, er det toppnoten, bergamott, som kommer deg i møte først. Den er frisk og vennlig og inviterer deg inn. Men den er ganske flyktig, den varer ikke så lenge. Under det lette sløret av sitrus ligger lavendel. Den er i midten og vil binde det hele sammen. Sandeltre synker rett til bunns med sin rike og mystiske duft. For at du i det hele tatt skal kunne kjenne den, må flaska vendes godt. (Ikke ristes.) Sandeltre vil du uansett merke best mot slutten av flaska, der den ligger og dveler i bunnen.

La oss nå "snuse" litt på bibelverset: "Mett oss med din godhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager." (Ikke alle bibelvers er like velduftende som dette!) Vi hører en bønn om Guds godhet, om jubel og glede. Vi fornemmer en kjærlig forventning til at Gud kan gi dette. Var det en duft, ville det ha vært en lys og blid toppnote. Den gir ingen grunn til å rynke på nesa og snu seg bort. Snarere blir vi stående og snuse litt lenger, nysgjerrigheten er vekket. Er det noe mer her som kan få synke inn i oss?

Leser vi hele salme 90, finner vi en stor ærefrykt for Gud. "Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. Før fjellene ble født, før jorden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud." Sånn begynner salmen. Og Moses maler frem et bilde av menneskets forgjengelighet: "De er lik gress som svinner bort. Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort. Om kvelden visner det og tørker inn." Ja - en kort stund er vi her på jorda, forhåpentligvis til glede og nytte for noen. Og kanskje til pest og plage for andre? Det er ikke sikkert vi vet om verken det ene eller det andre selv.

 "De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted", konstaterer Moses. Og så dette velkjente verset: "Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!" Desto mer grunn til å kalle på Gud, som kan mette oss med sin godhet de dagene vi har her på jorda. Vi trenger ikke henge med hodet som visne strå. Gud vil løfte hodene våre. Han vil møte blikkene våre. Også i våre tunge stunder. Ja, kanskje særlig da.

Så kjenner vi kanskje en større bredde og dybde i duften etterhvert. Det vi har lest, luktet eller ant, fester seg i minnet når vi går tilbake til det mange nok ganger. Da er det ikke lenger flyktig, men blir liggende i dypet av oss selv. Vi kjenner det igjen. Og vi kan koble gammel lærdom til ny lærdom, den gamle pakt til den nye pakt. Paulus skriver i sitt brev til Efeserne (Ef. 5, 2): "Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud."

Jesus Kristus er den duften som blir trofast værende, og som er ren kjærlighet. Bønnen til Moses gir først full mening når vi ser den oppfylt i Kristus. For Jesus er Guds svar på menneskets evige lengsel. I ham kan vår glede også bre seg ut som en vellukt, en takk. Vi kan slippe den inn i våre innerste rom, og vi kan bære den ut i verden.