søndag 3. april 2022

Ikke herske, men tjene (Matt. 20, 24-28)

  

Opptakten til teksten er at mor til Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, kaster seg ned for Jesus med et ønske om at sønnene hennes skal få sitte ved siden av Jesus når han kommer i sitt rike, en på hver side av ham. Jesus hadde ganske nylig snakket til disiplene om at når alt blir født på nytt, skal disiplene, som har fulgt ham, få sitte på tolv troner som dommere over Israels stammer. (Matt.19, 28). Kanskje Jakob og Johannes fortalte om dette til moren sin? Om det er moren som her er talerør for sønnene, eller om det er hun som er pådriveren, sies det ikke noe om.

Uansett endte det ganske pinlig. Jesus avviser forespørselen. For hvem som skal sitte på hans høyre eller venstre side, er ikke hans sak å avgjøre. Der skal de sitte som min Far har gjort i stand for, sier han. (Matt. 20, 23.)

Og mens de ti andre er sinte på Jakob og Johannes, som på sin side kanskje ble flaue, benytter Jesus muligheten til å samle dem rundt det de kan lære ut av dette: "Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Det er en virkelighetsbeskrivelse Jesus kommer med - opp igjennom tidene har fyrster undertrykket folkene sine, og stormennene styrt med hard hånd. Det kjenner vi igjen fra historien og fortsatt i dag. Men Jesus setter en annen standard: Den som vil være stor blant sine, skal selv tjene. Ja, den som vil være først, skal være slaven deres. I vår tid og i vår del av verden har vi fått demokrati. Mange ledere i ulike sammenhenger setter "tjenende lederskap" som et ideal å følge. Denne ideen ville ha vært helt fremmed i Jesu samtid.

Jesus selv modellerer tjenerrollen gjennom livet sitt. Han, Menneskesønnen, har ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene. Han ble ikke kronet til konge i sitt jordiske liv, selv om tilhengerne hans gjerne kunne ønsket akkurat det. Derimot oppfyller han profetiene om Herrens lidende tjener. I løpet av påskens dager i Jerusalem går han døden i møte. Livet sitt gir han frivillig, og han gir det som løsepenge for mange. Denne ene setningen oppsummerer det som var oppdraget hans fra Gud. Alle som tror og som vil tilhøre ham, er frikjøpt ved hans død på korset.

Men vi fortsetter å være syndere - samtidig rettferdig og synder, som Martin Luther sa. Derfor ber vi den samme bønnen som Jesus lærte disiplene (Fadervår): "tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere". Vi er benådede syndere. Vi er løst fri og har del i hans seier, han som sto opp fra de døde.  

Det feirer vi i påsken, og i hver søndags gudstjeneste. Det kan vi også feire i hjertene våre, hvor som helst og når som helst. Vi er fri til å gjøre det som er godt, tjene Gud og mennesker. Og vi tar med oss inn i dagene et trygt håp og en glad forvissning om at Gud en gang skal sette alt i sin rette stand i det evige livet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar