Jeg er oppstandelsen og livet

 

Et av mine yndlingssteder i Bibelen (Joh. 11, 25-26), kommer i dialogen mellom Jesus og Marta før Jesus oppvekker Lasarus, som hadde ligget fire dager i graven. Joh. 11, 17-27.

Jesus kommer for å møte to søstre i sorg, og det er både sorg og et vitnesbyrd om tro Marta møter ham med når hun sier: "Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død." Hun har allerede anerkjent, eller kanskje man kan si kjent igjen Jesus som Messias - frelseren jødefolket ventet på. Kanskje bærer hun på en dyp skuffelse likevel, for Jesus kom jo ikke i tide til å gjøre Lasarus frisk. Lasarus døde. Hva var det som holdt Jesus tilbake fra å komme til dem straks? Det kunne ikke Marta vite.

 Disiplene skjønte det ikke heller, selv om Jesus hadde sagt det til dem rett ut: "Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro." Jesus visste at han skulle vekke Lasarus opp fra graven, og med det føre mange folk til tro. Dette skulle også peke frem mot hans egen død og oppstandelse. Alt som lå foran ham, det visste Jesus om. Han kom fra himmelen hos Gud, og hans makt over liv og død var fra Gud. 

Jeg tror nesten Marta hadde forstått mer enn disiplene på det tidspunktet - for hvor kom ellers det håpet hennes fra, idet hun sier: "Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg." Hadde hun et håp midt i sorgen, et håp om at Jesus nå skulle gjøre et under? 

"Din bror skal stå opp", sier Jesus. Og Marta viser at hun har god kunnskap om det jødene lærte og trodde, når hun sier: "Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag." Der kunne det hele ha endt - inntil enden kommer. For Martas svar er jo rett. På den siste dag, dommens dag, skal vi stå opp fra gravene våre, alle som en. Den makten har Gud, og bare han vet når det skal skje.

Men Jesus svarer: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Tror du dette?" Med det forteller Jesus at han er nøkkelen som åpner døra til himmelriket og frelsen. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. De ordene har nok trøstet både Marta og utallige mennesker seinere. Også meg. Jeg har lurt mye på hvor de troende døde er i tida mellom døden og den endelige oppstandelsen. Dette er ett av flere bibelvers som gjør at jeg tror på det som kalles "den salige mellomtilstand", at de troende døde er i Guds favn. For han er ikke en Gud for døde, men for levende, som Jesus også sier et annet sted. (Luk. 20, 38.)

Marta var blant de jødene som trodde på Jesus og stolte på ham. Så hun svarer trygt: "Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden."

En stund tidligere hadde Jesus sagt til folket: "For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil." (Joh. 5, 21.)

Så viser han denne allmakten på akkurat Lasarus, ved å kalle ham ut av graven. Jesus bekrefter sine egne ord ved denne undergjerningen. De som har åpne øyne, skjønner nå at han er noe mye mer enn en profet. Han handler i kraft av å være Messias, og gir stor undring og lengsel, glede og håp, hos de troende både den gangen og til alle tider.

Ved å tro på Jesus og ha tillit til ham, vil ufattelige ting skje. For også vi vil være blant dem som lever om vi enn dør. Det er godt å støtte seg til hans egne ord om dette - for han har sagt: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden." (Joh. 5, 51).