Gøym det gode, gløym det onde

I en av Norvegia-reklamene ser vi et gammelt ektepar som har holdt sammen i kjærlighet, ser det ut til, i "54 år til høsten". Jeg synes denne reklamen er helt skjønn. I en av versjonene sier kona, kanskje som et motto for ekteskapet eller livet i sin alminnelighet: "Gøym det gode, gløym det onde." Det er det visdom i. Hold fast ved det gode, verdsett det. Det onde trykker oss ned. Jeg har ikke noen tro på å late som om det ikke har skjedd, eller late som det ikke gjør vondt. Men hvis vi ikke klarer å legge det vekk til slutt, vil det fortsette å trykke oss ned. Hvor frigjørende det er å ikke la seg binde av det onde!

Ordtaket minner meg om et annet, gammelt, norsk ordtak. "Det gode skal en hogge i fjellet, det onde skal en skrive i snøen." Det som er hogd i fjell, står der for alltid. Man kan løfte blikket og orientere seg etter det. Det som er skrevet i snøen, blir borte. Men ved å skrive det, erkjenner man at "sånn var det. Dette skjedde. Det var vondt, men jeg skal ikke bære på det til evig tid." En dag kommer sola og smelter snøen. En dag kan Guds nåde smelte nag, bitterhet, anger, eller vonde minner. Hvem andre har makt til å løfte av oss slike bører, enn han?

Kjærligheten, agape, som Paulus hyller i 1. Kor. 13, viser vei: "Kjærligheten... gjemmer ikke på det onde" (v. 5) Kjærligheten har sin glede i sannheten. Og sannheten skal gjøre oss fri. (Joh. 8, 32). Når vi er fri, er det godt å puste. Jeg tror at vi kan ikke puste virkelig fritt, før vi puster inn Guds gode gaver.

Bokstavene viskes ut mens snøen smelter. Snart kommer det opp noe nytt - grønne, forsiktige spirer, og seinere; et spekter av farger og fasonger. Kanskje innser du for første gang at han som skaper noe nytt, kan gjøre det i deg også. I dag også. Det kan du hogge i fjellet, med takk til Gud.