Gud gleder seg over sannhet

Er det noe jeg kan gjøre som kan få Gud til å glede seg? Det er så mye lettere å se for seg at Gud blir skuffet over mange ting jeg gjør, tenker eller sier. Eller ikke gjør, tenker og sier. Men så finner jeg noe fint i Salme 51: "Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte". Gud gleder seg altså over sannhet - den finnes også i vårt menneskelige, svake indre. Dette løfter David opp, i en situasjon hvor jeg tror han må ha vært veldig fortvilet. For hele Salme 51 handler om Davids syndserkjennelse etter å ha vært sammen med Batseba, og deretter sendt Uria i døden. Det profeten Natan har sagt har nådd helt inn, og han har ikke noe forsvar. Det må ha vært tungt å innse sannheten om seg selv og sine gjerninger. Men erkjennelsen bærer god frukt. I det skjulte, i lønnkammeret, lærer Gud ham sin visdom. Gud refser ikke bare, han gleder seg også når vi snur om og vender ansiktet til ham igjen.

Derfor er det også lys i salmen. David ser ikke bare sin egen skittenhet. Det kan være lett å bli der, i den knusende erkjennelsen av egen synd. Man er farget tvers igjennom av den. Men David klarer å løfte hodet og se at Gud kan gjøre ham ren. Han sier: "Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø".

Han vet også at: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte." Han gjorde nok også de ofrene som Moseloven påla. Men han vet at offeret ikke er noe verdt uten nettopp sannhet i hans indre.

Hva er så sannhet? Jeg tenker på Pilatus som spør dette. Han har hørt Jesus si: "For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst." (Joh. 18, 37).

Kanskje, om vi kunne prøvd å svare Pilatus, kunne vi sagt at sannhet er åpenbaringen av Guds vilje. Sannhet er Guds avslørende lys. Sannhet går hånd i hånd med lys, miskunn, rettferd, mildhet og fred. Det leser jeg i salmene der sannhet er nevnt. Sannheten er den vi vandrer i, når vi går på Guds veier. Sannhet er det motsatte av urett og løgn. Derfor vet vi også at Guds motstander gjør alt han kan for å tilsløre sannheten for oss. Det finnes så mange sannheter, sier han kanskje til oss. Det som er sant for den ene, trenger ikke være sant for den andre. Slik gjør han sannheten relativ, og subjektiv. Avhengig av vårt skjønn, og hva vi liker eller ikke. Sannhet finnes i alle religioner, osv. Slik prøver Djevelen å tåkelegge Guds klarhet, i samme sporet som førte mennesket ut av Edens hage: "Har Gud virkelig sagt?"

Men sannheten er en fast størrelse, for den tilhører Gud, kunne vi sagt til Pilatus. Sannheten er i Guds ord og i alt Guds nærvær, enten vi føler det eller ikke. Sannheten står rett foran deg, Pilatus, hudflettet og med tornekrone. Sannheten bærer all verdens skyld, og går i døden i vårt sted.

Og Gud har sin glede i den. Paulus sier det om kjærligheten - den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Alt han sier om kjærligheten, er et vitnesbyrd om den hellige Guds virkning i oss og for oss. Derfor kan vi også svare med vår glede - for vi har virkelig del i denne sannheten, og vet at dens ansikt er Jesus Kristus, Davids sønn, vår frelser.