Den stumme (Luk. 11, 14)

Stemmen min ligger i jorda,

under bark, under steiner

Den stumme ånden spinner

meg inne i silketråder, trekker

hylsteret tettere for hvert år

Alt jeg kan er å nikke,

smile, riste på hodet,

skrive i sanden

Når jeg ser opp

er de andre borte

i soldisen som virvler opp

avtrykk av leende lek

Jeg rører meg langsomt og usynlig

Hjerteslagene flykter

mot veggene i kokongen

når de skyver meg frem

mot Jesus

Stegene stivner,

fryktsomme i folkemengden

Herrens blikk

løfter meg varsomt

Ordene hans

vikler den onde ånden vekk

Skyggen splintres til støv

Jeg hører 
lyden av skall som sprekker

Den mørke, innestengte blafringen

utvider seg

Stemmen min

folder sommerfuglvingene ut,

letter, flagrer,

lander i Mesterens hånd

Alle mine farger,

alle mine farger

jubler mot himmelen