"Det er flere som er med oss enn med dem" (2. Kong. 6, 15-17)

I 2. Kongebok kan vi lese om den store profeten Elisja, som er den som Herrens ånd hviler spesielt over etter at Elia blir rykket opp til himmelen. Elisja gjør mektige tegn som viser hvordan Herren griper inn. Når arameerkongen legger sine planer i krig mot Israel, vet Elisja det, og kan advare Israels konge. Men når arameerkongen finner ut hvordan det henger sammen, blir han rasende og setter en stor hær etter profeten. En morgen våkner Elisjas tjener til et skremmende syn. Han står opp og går ut, og får se hele byen omringet av en hær med hester og vogner. Han blir naturlig nok livredd! Hvordan kan de stille opp mot den styrken som nå truer dem?

"Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?" sier han til Elisja. Da er det Elisja svarer noe som gutten ihvertfall aldri glemmer: "Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem." Så ba Elisja og sa: "Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!" Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja."

Elisjas tjener får se inn i en virkelighet som er like virkelig som arameernes vogner og hester. Den er bare ikke synlig for det blotte øyet. Ved Guds nåde får han likevel se det samme som Elisja allerede ser og vet. I det ytre kan det kanskje se ut som om slaget er tapt før det har begynt. Om man ikke regner med Guds kraft og makt, kan det se umulig ut. Elisja stoler på, og er fullstendig avhengig av, den Gud som han vier livet til. I dette tilfellet vet han at de er beskyttet av Guds usynlige krefter - i skikkelse av ildhester og ildvogner. Deres makt, Guds makt, er større enn fiendens.

Den konkrete hjelpen kommer i form av at arameerne blir slått med blindhet, og Elisja villeder dem ut til Samaria. Det er som en humoristisk vending i historien, hvor Elisja sier at ”det er ikke denne veien eller denne byen” - han lurer dem rett og slett. Så får de åpnet øynene, og ser hvor de er. Nå kunne de blitt et lett bytte for Israels konge, men han får istedenfor beskjed av Elisja om å gi dem mat og drikke, og så la dem dra tilbake til sin herre. Siden kom det ikke flere flokker av arameere og herjet i Israel, står det.

Gud har manifestert sin makt gjennom profeten Elisja, og han fant en fredelig utvei. Som profet gikk Elisja Guds ærend på en spesielt utvalgt og tydelig måte. Men desto mer var han avhengig av Guds kraft i alt. Bare den som er avhengig av Gud, slipper til Gud i livet sitt. Kanskje det er derfor vi er sterke når vi er svake. (2. Kor. 12, 10).

Elisja var en seer, han visste at Herren ville vise en vei ut av situasjonen. Men det visste ikke tjeneren. Det er den redde, unge gutten vi kan identifisere oss med i denne historien. Han lurer selvfølgelig på - hva skal vi gjøre nå? Hva skal vi gjøre. Det er sånn vi tenker når fortvilelsen innhenter oss. Men Elisja viser oss noe annet; han viser hva Herren har tenkt å gjøre. Han viser oss den usynlige Herrens hær. Den som verden ikke ser og ikke regner med, den både kan og skal vi regne med. Elisja lever ut Davids salme 27:

"Herren er mitt lys og min frelse,/ hvem skulle jeg være redd for?/ Herren er mitt livs vern,/ hvem skulle jeg frykte?/Når voldsmenn og fiender/ nærmer seg for å sluke meg,/da snubler de og faller selv./ Om en hær vil beleire meg,/er mitt hjerte uten frykt."

Tenk å få øynene åpnet slik som den unge tjeneren! Tenk om vi hadde kunnet se de usynlige kreftene som har omkranset oss og hjulpet oss, uten at vi har visst det. Å tro på dette og stole på dette, er ikke det samme som å tro at vi skal gå klar av enhver fare. Vi kan oppleve store tap, vi kan bli knust av fysisk eller psykisk smerte. Hvor er da ildvognene og ildhestene - eller englehæren, i våre liv? Jeg tror de er der like fullt. Gud kjenner vår smerte. Den usynlige styrken som voktet Elia, brenner for sannhet, rettferdighet, barmhjertighet, i en verden som ligger i det onde. Jeg tror Guds ild beskytter og bevarer det udødelige i oss. For ved å tro på Jesus Kristus, har vi Guds ånd i oss. Vi tilhører Gud, og skal tilbake til Gud. Det er flere som er med oss, enn med dem, sa Elisja. Og i Johannes første brev står det: "Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden". (1. Joh. 4. 4).

Vi kan gå til grunne i verden, men vi kan ikke gå fortapt i evigheten. Ikke så lenge vi søker Jesus og blir hos ham. Jesus selv sier: "Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen." (Matt. 10, 28) Og han sier: " Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt." Han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Han hører våre klager og vet om det vi synes er uforståelig og urettferdig i verden. Han vet også om de gangene han har vist oss vei, gitt oss nytt mot og utrustet oss, uten at vi har skjønt at det var Ham, og takket ham. Historien om Elisjas tjener som fikk øynene åpnet, blir en mektig og viktig påminnelse. Guds usynlige krefter omgir også oss. Den ilden slukker aldri, som tennes av hans kjærlighet til sine barn på jorda.