Olsok feires til minne om Olav den
Helliges dødsdag 29. juli 1030. Før reformasjonen var det en av de
viktigste helgenfestene i Norge. Dagen ble beholdt som nasjonal festdag også
etter reformasjonen, på grunn av Olavs spesielle posisjon i norsk historie.
På primstaven er dagen markert med en øks.
Olav er mest kjent for å ha innført kristendommen i Norge. Han fikk bl.a. endret lovene slik at de fikk et kristent innhold. Etter hans død oppsto det legender som bidro til å gjøre ham til helgen - vi vet ikke om de har rot i virkeligheten. Ut fra det jeg leser, skjønner jeg at man kan tvile. Men helgenlegender er èn ting. Noe helt annet er Bibelens ord. Ordet lever og virker, og det gjør det så overbevisende at jeg ikke tviler.
Jeg tror at Jesus har gjort og sagt det som står der. Jeg tror at han døde på korset, og at han sto opp igjen. At han lever i dag og fortsatt kaller mennesker til seg, kaller oss til å følge ham. Vi liker kanskje ikke så godt å bli minnet på at det koster noe å følge Jesus. I vår del av verden vil vi helst være som alle andre, og ha med oss kristentroen som en ekstrabonus på toppen av det hele. Som glasur og pynt på kaka. Men Jesus sier noe ubehagelig radikalt, ord som velter hele kakebordet:
"Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg".
Det har blitt et kjent uttrykk, det å ta sitt kors opp. Det henspiller på den skikken at en som var dømt til korsfestelse, selv bar tverrbjelken ut til henrettelsesstedet. Ikke akkurat noe man gjør for å realisere seg selv. Ikke noe som topper tilværelsen. Den som bærer korset, har ingenting igjen. Han bærer restene av det gamle livet sitt ut for å miste det. Et mørkt og dystert bilde. Og dette sier Jesus at vi skal gjøre hver dag. "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det."
Olav er mest kjent for å ha innført kristendommen i Norge. Han fikk bl.a. endret lovene slik at de fikk et kristent innhold. Etter hans død oppsto det legender som bidro til å gjøre ham til helgen - vi vet ikke om de har rot i virkeligheten. Ut fra det jeg leser, skjønner jeg at man kan tvile. Men helgenlegender er èn ting. Noe helt annet er Bibelens ord. Ordet lever og virker, og det gjør det så overbevisende at jeg ikke tviler.
Jeg tror at Jesus har gjort og sagt det som står der. Jeg tror at han døde på korset, og at han sto opp igjen. At han lever i dag og fortsatt kaller mennesker til seg, kaller oss til å følge ham. Vi liker kanskje ikke så godt å bli minnet på at det koster noe å følge Jesus. I vår del av verden vil vi helst være som alle andre, og ha med oss kristentroen som en ekstrabonus på toppen av det hele. Som glasur og pynt på kaka. Men Jesus sier noe ubehagelig radikalt, ord som velter hele kakebordet:
"Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg".
Det har blitt et kjent uttrykk, det å ta sitt kors opp. Det henspiller på den skikken at en som var dømt til korsfestelse, selv bar tverrbjelken ut til henrettelsesstedet. Ikke akkurat noe man gjør for å realisere seg selv. Ikke noe som topper tilværelsen. Den som bærer korset, har ingenting igjen. Han bærer restene av det gamle livet sitt ut for å miste det. Et mørkt og dystert bilde. Og dette sier Jesus at vi skal gjøre hver dag. "For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det."
Med de ordene forandrer bildet seg. Nå begynner
det å lysne. Vi skal la oss korsfeste sammen med Jesus - det vil si at vi skal
gi avkall på alt det som skiller oss fra ham. Vår egenrådige vilje, trangen til
å gå de veiene som ser mest forlokkende ut. Vi skal være villige til å gi
avkall på alt det, alt det i verden som suger tak i oss og gjør oss
hektet på det som ikke er godt i Guds øyne. For hva gagner det et menneske om
det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne?
Jesus minner oss på at vi kan gå til grunne i evigheten. Det er sjelden man hører det i forkynnelse i dag, men Jesus sier det jo. Skulle vi ikke da prøve å få hverandre inn på rett vei? Livet på jorda er kort. Vår Far i himmelen har åpnet dørene til himmelen for oss, åpnet dem for oss alminnelige syndere, ved sin nåde. Han byr oss å ta imot det han rekker oss. Han byr oss å stige inn. Og troen er det første steget, det første beinet vi setter foran oss - det andre beinet eller steget heter etterfølgelse. Det ene følger av det andre, slik som det venstre beinet følger det høyre. Når vi tror, så vil vi også følge etter. Det er det Jesus ber oss om i denne teksten. Uansett om det fører til forfølgelse i dette livet, tap av goder, tap av anseelse og ære. Eller tap av livet, som også ble Olavs skjebne.
Jesus minner oss på at vi kan gå til grunne i evigheten. Det er sjelden man hører det i forkynnelse i dag, men Jesus sier det jo. Skulle vi ikke da prøve å få hverandre inn på rett vei? Livet på jorda er kort. Vår Far i himmelen har åpnet dørene til himmelen for oss, åpnet dem for oss alminnelige syndere, ved sin nåde. Han byr oss å ta imot det han rekker oss. Han byr oss å stige inn. Og troen er det første steget, det første beinet vi setter foran oss - det andre beinet eller steget heter etterfølgelse. Det ene følger av det andre, slik som det venstre beinet følger det høyre. Når vi tror, så vil vi også følge etter. Det er det Jesus ber oss om i denne teksten. Uansett om det fører til forfølgelse i dette livet, tap av goder, tap av anseelse og ære. Eller tap av livet, som også ble Olavs skjebne.
La oss ikke søke vårt eget, ikke søke etter
det mest behagelige livet vi kan få, men overlate oss selv og alt vi er og har
til Gud. Som Paulus sier: "Er dere da reist opp med Kristus, så
søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd". (Kol.
3,1)