Denne historien begynner med at Jesus og disiplene hans kommer til Gerasener-landet, som lå rett overfor Galilea. Der blir Jesus møtt av en mann som har onde ånder i seg og har hatt det lenge. Han har ikke klær på kroppen og bor ikke i hus, men holder til i gravhulene. Det er tydelig at han er veldig plaget. Vi får vite at folk har prøvd å binde ham med lenker og fotjern, men han hadde sprengt lenkene og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden. Når Jesus spør om navnet hans, svarer mannen «Legion», fordi det hadde fart mange onde ånder inn i ham.
Jesus driver de onde åndene ut, og de ber om å få fare inn i en griseflokk som går og beiter der på fjellet. Jesus gir dem lov til det, og flokken setter utfor stupet og ned i sjøen og drukner. En dramatisk historie!
Så går vi inn i fortellingen etter at grisepasserne har løpt av sted og fortalt om dette i byen og på landet omkring:
«Og folk dro ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av redsel. Men de som hadde sett på, fortalte dem hvordan han som hadde hatt de onde åndene, var blitt frisk igjen. Hele folkemengden fra gerasenernes område ba Jesus dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og han gikk i båten og vendte tilbake. Mannen som de onde åndene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.» (Luk. 8, 35 – 39).
Denne mannen fra gravhulene, var han psykisk syk eller var han besatt? Vi vet at på den tida koblet de gjerne onde ånder til sykdomstilfeller. Men i våre dager har vitenskapen lært oss mye om både fysisk og psykisk sykdom, om årsaker og hvordan symptomene arter seg. Vi kjenner, forståelig nok, gjerne stor motstand mot å tro at noe som helst dreier seg om besettelse av ånder.
Likevel tenker jeg at hvis vi kun leser bibeltekstene med nåtidens briller, så detter vi fort av lasset. Vi mister den usynlige dimensjonen, som Jesus forholder seg til som en selvfølge. At det finnes ånder – gode og onde. Også i brevene til Paulus er dette klart og tydelig. Han sier i Efeserbrevet (6, 12): «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»
Heldigvis har vi tryggheten i at Jesus har herredømme over åndene!
Til sist vil jeg løfte frem det Jesus sier til denne mannen, som ikke får være med Jesus i følget videre. Det er nok ikke sånn at han er mindre verdig som disippel, men Jesus vet hvor han best kan tjene. Og i hans tilfelle er det å gå tilbake til sine: «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg». Et utrolig bra oppdrag å få, spør du meg. Alle er ikke kalt til å dra til alle verdens hjørner med evangeliet. Noen av oss – mange av oss, kan gjøre vårt beste ved nettopp å gå hjem, til vår egen bygd eller by, vår familie, naboer og venner, og fortelle om alt det Gud har gjort for oss.
