Hvis vi åpner Bibelen og slår opp omtrent på midten, så finner vi Ordspråkene.
I Salomos ordspråk er det mange perler. Vi finner gode ordtak og visdomsperler. Noen er underfundige. Og noen er ganske morsomme, som denne:
«Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne.» (Ordsp. 25, 24) Denne er også ganske malende: «Som stadige takdrypp en regnværsdag, slik er en trettekjær kvinne.» (27, 15) Men også menn kan være trettekjære:
«Det trengs kull til glør og ved til ild og en trettekjær mann til å tenne strid.» (26, 21)
I det hele tatt gjelder det å vokte tunga, skjønner vi. Det er et tema som går igjen i mange av versene. Salomo sier:
«Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme.» (15, 1) Ikke noen bombe, det, akkurat, men en god påminnelse uansett. Det er jo mange ting vi vet så vel, men vi klarer ikke alltid å følge det. Tunga kan være snarere enn tanken, og det er ikke alltid så lurt. Å legge godviljen til, å vise overbærenhet når det trengs, å være varsom i møte med andre mennesker, det kan bety veldig mye.
«Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» (16, 24) Jeg tenker at det er ikke bare mottageren som dette er sunt for, men også den som gir de vennlige ordene – i hvert fall hvis de er ekte ment.
«Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn en dåre med falske lepper.» (19, 1)
Gjennom livet gjør man mange slags erfaringer som kan bli til visdom, noe man kan trekke veksler på seinere. Visdom innebærer modning. Det trenger ikke bare ha med alder å gjøre. Evnen til å reflektere og å kunne se både seg selv og en sak fra flere sider, kommer godt med. Og ikke minst kommer det godt med å lytte til Guds ord.
«Som dypt vann er tankene i menneskehjertet, den forstandige kan øse av dem.» (20, 5)
Den som har lært å besinne seg, og ikke higer etter å fremheve seg selv, kan vinne mye på det. Det siste verset jeg vil ta frem, kunne vært noe å tenke på for mange av verdens stridige ledere:
«Har du vært dum og opphøyd deg selv eller tenkt på det, så hold deg for munnen! For trykk på melken gir smør, trykk på nesen gir blod, trykk på vreden gir strid.» (30, 32-33)
