Denne salmen (nr. 409 NoS) fremstår for meg som både gammel, ny, og helt tidløs. Teksten er av Nicolaus Selnecker i 1578. Oversatt av M.B. Landstad i 1861. Melodien er det Trond Kverno som har skrevet i 1975. Om Selnecker har jeg lest dette; at han "alltid var mer opptatt av hva som var Guds lære enn hva de store teologene lærte. Han var en fredens mann som holdt fast ved troen inntil døden". La oss se på salmen vers for vers:
I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har,
ta du det alt i ditt forvar!
Dette er en god beskrivelse av hengiven overgivelse. For meg leder det tanken til bibelstedet "I dine hender overgir jeg min ånd. Du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud". (Sal. 31, 6). Å overgi seg til Gud har ikke noen "slagside" som handler om gi opp, å tape eller å slutte å ta egne avgjørelser. Mer enn noe annet, tror jeg det handler om å leve livet sitt i ly av Guds omsorg og i lyset fra hans ledelse. David gir et godt bilde på det i salmeverset. Jesus selv bruker det på korset, når han sier: "Far, i dine hender overgir jeg min ånd!" (Luk. 23, 46.) Vi overgir oss til en større kraft og makt. Vi får ligge i hendene til vår himmelske Far som bevarer oss.
Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, o Herre kjær.
Hva ditt er, hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.
Gud hegner om oss, og vi er hans. Betyr det at han vil hindre at det skjer oss noe ondt? Er ikke også lidelse en del av det kristne livet? Tenk bare på de utallige troende verden over, til alle tider, som ikke har blitt spart for noe. Jesus har forutsagt at forfølgelser og andre slags prøvelser vil komme. Likevel er ikke Guds viten ensbetydende med Guds vilje. Det er ikke Gud som driver mennesker til å gjøre onde ting, for eksempel.
Men gjennom alt som skjer med oss, er han usynlig til stede. Han er vårt berg og vår borg og gir oss tilflukt hos seg. Ja, han er vårt tilfluktsrom. Vær ikke bekymret, sa Jesus. La ikke hjertet gripes av angst. Ingen kan rive oss ut av hendene hans. Han vil gi oss en fred som ikke kan forstyrres av verden.
I deg jeg har den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.
Her bringes tankene mine til enda en Davids-salme, Sal. 16, 5: "Herre, du er min del og mitt beger." Gud gir oss en fager og fast grunn å stå på. Han gir oss en mat og drikke som vi ikke kan få noe annet sted, og en hjelp som vi bare i vår fattigdom kan ta imot. For er vi fattige, er vi sultne og har plass i magen, i hjertet og hodet til det Gud vil gi.
Det er min tro, o Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
Ifra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!
Amen, amen, amen.
Hva er tro annet enn tillit? Barnets tillit til en god Far - den eneste gode og fullkomne far. Barnet kan legge seg i trygghet. Det vet ikke alt om sin Far, det forstår ikke alt og vet ikke hva morgendagen vil bringe. Men det vet at Gud - Far i himmelen - alltid våker. Som et slikt barn skal hver og en av oss få leve, vokse og hvile i Guds løfter. Himmelriket er kommet nær, så nær at vi i et gyllent øyeblikk nesten kan kjenne duften av det. Håpet vekkes, et håp som er bortenfor her og nå. Er det ikke det David også værer etter når han sier: "Jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett dit håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!" (Sal. 27, 13-14.)
Kjære Herre, Far i himmelen - velsignet være ditt rike, nå og alltid og i evighet. Amen.
