"Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil. 4, 4-7)
Dette er et av verdens mest søkte
bibelvers på nett. Men hvis man søker bare på ordene "gled dere" i
nettbibelen, får man en rekke treff, både i det gamle og det nye testamentet.
Vi finner at Paulus' gledes-oppfordring har gjenklang i de gamle skriftene han
kjente så godt. Et eksempel kan være Salme 105, vers 3:"Vær stolte over
hans hellige navn! Gled dere i hjertet, dere som søker Herren." Et annet
kan være Salme 32, vers 11: "Dere rettferdige, gled dere og juble i
Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!" Eller Joel 2, 23:
"Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud!"
Ofte handler det om å glede seg i en situasjon hvor det er prøvelser på mange kanter. Det kan være skyldfølelse for synder - egne eller hele folkets. Det kan også handle om motbør man ikke kan gjøre noe med. Likevel finnes det en glede som er tilgjengelig, og som trenger seg igjennom all håpløshet. Den eller de som blir oppfordret til å glede seg, har kanskje møtt mye motstand for sin tro. De har vært eller er i en mindretallsposisjon. Som når Jesus sier til dem som blir skydd og utstøtt for hans navns skyld: "Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene." (Luk. 6, 23.)
Hvis Jesu tilhengere var i en flertallsposisjon, ville de "gått glipp av" motgangen som skulle modne dem til tjeneste og bidra til å gjøre budskapet kjent. Paulus var i fengsel i Roma da han skrev brevet til filipperne, et brev med mye glede, godt mot og takknemlighet. Selv det å være i fengsel, ble en mulighet til å bringe evangeliet videre i borgen der hvor han satt. Han sier: "Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, har tjent til fremgang for evangeliet." (Fil. 1, 12.)
Når Paulus oppfordrer leserne til å
glede seg, kan vi ane hans egen glede. Og den er ikke tatt ut av løse lufta.
Det finnes en sammenheng, en følgerekke: Å glede seg i Herren, leder oss til å
vise vennlighet til alle. Å vite at Herren er nær, gjør det mulig å legge fra
seg bekymringene hos ham. Å be og kalle på ham med takk, er nettopp det som gir
den freden som omverdenen ikke kan forstå, Guds fred. Kanskje vi ikke forstår
den selv heller. Likevel er den der for oss. I denne freden bevarer Gud våre
hjerter og tanker - i Jesus Kristus.
Nå er det snart jul. Vi venter på den Kristus som en gang kom til verden, og som en gang skal komme tilbake. Og hver dag, uten opphold, kommer han til sin kristne menighet på jorda. Den menigheten er vi en del av. Så derfor sier jeg også: Gled dere! Åpne lukene, luft ut bekymringene! Slipp freden til. Den er fra ham som daglig vil bevare oss i sitt hellige navn.
