Juleevangeliet må være verdens beste, sanne historie. For en trosreise det var for Maria og Josef! For et vitnesbyrd om tillit til Gud!
Jeg vet ikke hvor godt Josef kjente Maria. Kanskje han hadde visst hele livet hvem hun var, også før hun ble lovet bort til ham. Men før han egentlig lærer henne å kjenne, blir hun med barn. Og det er ikke hans. Men han stoler på engelen som rettleder ham i drømme. Han stoler på Gud. Han stoler på Maria. Han forstår at hun snakket sant. Og Maria stoler på budskapet hun fikk av engelen ved navnet Gabriel. Hun stoler på Gud.
Gud stoler på Maria og Josef. Så mye at han overlater sin Sønn i deres hender og varetekt. Disse unge førstegangs-foreldrene. Mens de så smått holder på å bli kjent med hverandre under Josefs tak, kommer befalingen om å innskrives i manntall. Så begynner reisen til Betlehem, mens Marias svangerskap går mot slutten, og hvert steg blir tyngre.
"En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå."
På det aller enkleste sted man kan tenke seg, blir Jesus født. Betlehems rom er fulle og dørene stengte. De tar til takke med den plassen de får. Det er så nøkternt beskrevet, dette som vi gjerne romantiserer. Men det hviler ikke noe skjær av idyll over stall og krybbe, bare en hvelving av naken virkelighet.
Han kom fra Guds himmel. Josef og Maria bar på ordene som engelen hadde talt. Jomfruens barn var Guds sønn, den lovede frelserkongen som Israel ventet på. Unnfanget ved Den hellige ånd. Hyrdene på marken, de som var langt nede på rangstigen i samfunnet, de fikk høre det glade budskapet av engler. En himmelsk hærskare sang og lovpriste Gud, og de var utvalgt til å høre! Når de kommer opprømte til krybben og forteller hva de har sett og hørt, bekrefter de det underfulle, enda en gang. Maria og Josef ser på hverandre, før blikket igjen faller på det lille mirakelet.
"Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik."
Jesus har vært til fra evighet av. Men han kommer til jorda uten noen form for makt, rikdom og ære. Han er en liten, skrikende og sårbar baby. Han, den hellige, er avhengig av Marias kjærlighet og hengivenhet, for i det hele tatt å kunne vokse opp. At hun steller ham, mater ham, gir han all sin varme. Hun er ny som mor, langt unna sine egne, og sitter med verdens frelser i fanget.
Jesus er avhengig av Josef. At han helhjertet tar farsansvar for barnet som ikke er hans, men som han nå satser livet sitt for. Han trenger Josefs besluttsomhet og handlekraft, at han tør å stole på budskapene har får i drømme. Han trenger Josefs villighet til å reise langt bort med den lille familien, for å beskytte Jesus mot den maktgriske Herodes som vil drepe ham.
En gang blir Jesus virkelig konge, men ikke slik noen kunne sett for seg. Det var ingen jordisk glans og pryd over mannen som ble hånet og mishandlet før han måtte lide på korset - den mest skamfulle død man kunne tenke seg. Men ved Guds makt og etter Guds plan, ble han reist opp fra de døde og vendte tilbake til himmelen. Han skal komme igjen som konge, den eneste vi kan sette vår lit til, den eneste som kan frelse.
Igjen skal han søke menneskenes hjerter. Stoler vi på ham? Elsker vi ham? Vil vi gå der han går? Da står han klar - han som er gleden for hele folket. Han er kjærligheten som har seiret over det onde. I lyset som vinner over mørket, åpnes portene til himmelen. Og alt er fryd.
"Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!"
(Salmen: En krybbe var vuggen, NoS nr. 56)
