Du skal ikke følge den finger
som peker ut mismotets veier,
men løfte i tro dine vinger
og stige fra avmakt til seier.
(Josef Haugen, fra "I speil og gåter").
Mismotets veier - hvem er det som ikke har vandret der i løpet av
livet? Jeg tror nok jeg har gått de veiene noen ganger. Det går sakte
der, og på vandringen ser man mer nedi bakken enn opp og frem. Man
lytter så mye til tankene som kverner i hodet,
at lyden av fuglesangen som stiger fra trekronene eller brisen som
rasler muntert i gammelt løv, blir overhørt. Snøen som smelter i den
stadig varmere sola, vitner om at våren er rett rundt hjørnet. Men
mismotet vet det ikke, for mismotet ser inn i seg selv.
Det kan være veldig forståelig at man er mismodig, for livet farer ikke
alltid pent med oss. Små og store ting velter oss overende. Urolige
tider i verden og inni oss knebler gleden og fremtidshåpet. Det er ikke
en god tilstand å være i. Den er ikke helsebringende.
Det visste kong Salomo også. De to stedene i Bibelen jeg finner ordet
mismot, er i Ordspråkene:
Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen. (Ordsp. 17, 22)
Motet holder et menneske oppe i sykdom, men mismot, hvem kan bære det? (Ordsp. 18, 14)
Hva slags medisin virker mot mismot? Det vet Josef Haugen, som ber deg løfte i tro dine vinger.
Hvor er vingene mine, spør du kanskje? Som en usynlig kraft er de der,
for vingene er vevd av tro. Den hellige ånd sørger for luft under
vingene. Og når vi
selv velger å bruke dem, løfter og bærer de oss over mismotet som vil
trekke oss ned og gjøre oss avmektige.
Når du så har fått avstand til ditt eget mismot, vet du at seieren er
innen rekkevidde. Det er ikke noe du har fått til i egen kraft, og det
er ikke en seier for denne verden. I denne verden kommer vi til å erfare
at vi taper på mange arenaer. Den seieren som
varer til evig tid, er den som Jesus har vunnet for oss. I Romerbrevet
nevner Paulus alvorlig motgang av mange slag, også det å bli forfulgt og
miste livet. Men ingenting av det kommer til å skille oss fra Kristi
kjærlighet, for
... i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. (Rom. 8, 37)
Og i første Korinterbrev leser vi:
"Døden er oppslukt, seieren vunnet.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?
Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15, 54-56).
Død, hvor er din seier?
Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1. Kor. 15, 54-56).
Ja, den seieren som teller er i Kristus og bare der.
Han døde for våre synders skyld og Gud reiste ham opp fra de døde. Han
vil også reise oss opp og føre oss til et bedre sted. Når du tror på
dette og kommer til ham i bønn - da løfter du
vingene dine og stiger fra avmakt til seier.