På pinsedagen, 50 dager etter påske - 50 dager etter at Jesus døde og
sto opp igjen, skjer det noe stort i Jerusalem. Tunger som av ild setter
seg på hver enkelt i disippelflokken, og de taler plutselig andre språk
etter som Ånden gir dem å forkynne. Det blir
litt av en oppstandelse i byen! Noen tror at disse galileerne er fulle,
andre er overveldet over å høre Guds ord på sitt eget morsmål. Da er
det Peter står frem, midt i kaoset, og forklarer hva som skjer. For
denne verdens tidsregning har kommet til det siste
kapittelet, og Joels profeti går i oppfyllelse. Det var Joel som skrev
om at Gud en dag skulle utøse sin Ånd over alle mennesker. Sønner og
døtre, unge og gamle, slaver og slavekvinner. De skal profetere, ha syn,
drømme drømmer, tale profetisk. Guds ånd skulle
ikke lenger bare komme over noen få utvalgte, men øses ut over store
mengder mennesker. Joel forteller også at det skal skje skremmende ting
på jorda og på himmelen som vi kan se, før Herrens dag (altså før Jesus
kommer tilbake). Men: "hver den som påkaller
Herrens navn, skal bli frelst." (Apg. 2, 21).
For en trøst det er i disse ordene! Men finnes det en rett og en feil
måte å påkalle Herrens navn på? Det lurer jeg på fordi Jesus sier et
sted: "Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i
himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars
vilje." (Matt. 7, 21). Vel - det er kanskje ikke fullt så trøstende
ord! For nå kan vi begynne å bli usikre på om vi gjør Guds vilje. Men
ord skal forklare ord i Bibelen, og om du spør deg "Hva er vår himmelske
Fars vilje?", se da på hva Jesus sier i Joh.
6, 29: "Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som
Gud har sendt".
Gjør det - tro på Jesus! Og når du påkaller hans navn, så gjør du det fordi du
behøver ham. Du vet at du trenger frelse fra syndene dine. Du vet at
du vil ikke gå alene gjennom livet her på jorda. Du vil gå der hvor
Jesus er og høre ham til. Da har du også full fortrøstning.
Paulus kommer også inn på det bibelstedet fra Joel som Peter siterer. La
oss høre hvordan Paulus sier det: "For hvis du med din munn bekjenner
at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de
døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror
vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Skriften sier:
Ingen som tror på ham skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.
Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."(Rom. 10, 9-13)
Dette er gode ord! Jeg håper du kan kjenne gleden over at det er
ikke så komplisert. Ha tillit til at Jesus vil ta imot deg når du en
gang banker på døra til himmelriket. Ja, det står jo til og med "selv
ikke dårer skal gå seg vill". (Jes. 35,8) Om du
roper på Herren som et barn roper på sin far, da kan du være helt viss
på at han hører. Og han vedkjenner seg deg som sitt barn. Han som elsker
skaperverket så høyt at han vet om og husker hver eneste lille spurv
som dør, hvor mye mer skulle han ikke elske
deg, og åpne døra for deg?
"Det er ikke slik at du kanskje slipper inn i himmelen en dag. Det er
ikke slik at du må vente og se om du er blant de frelste. For Johannes
skriver «Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har
evig liv». Joh 5:24.
Du som vet det er sant at du hører hans ord og tar imot og tror
dette ordet, du har evig liv. Allerede. Du har det. Og du er allerede
satt i himmelen. Du er allerede fremme. Du behøver ikke vente. Dette er
ditt. Nå.
En dag skal vi få erfare det å sitte i himmelen. En dag skal vi
få se ansikt til ansikt. En dag skal vårt øye få se og oppleve det vi
her kun har sett i det åndelige, i det usynlige." (John Roger Nesje i
Dagen 20.02.20).
