Har
du lyst til å bli bedre kjent med Gud? Jeg bruker å si at det er i
Bibelen jeg blir kjent med Gud, og det står jeg ved. Der finner jeg fast
grunn, ord som står til Dovre faller.
Ord jeg kan stole på i all slags nød. Men hvis man er ny i troen eller
ukjent med Bibelen, kan den virke ganske utilgjengelig. Da kan det være
klokt å søke råd hos en som har vært kristen lenge, om hvor er det lurt å
starte for eksempel. Det kan være en fordel
å følge en bibelleseplan. Og enda bedre er det hvis man har et sted å
gå med alle spørsmålene som vil dukke opp mens man leser. Det kan
oppklare mange ting og forhindre misforståelser. Og, om ikke annet, kan
man lufte spørsmål det ikke finnes bombesikre svar
på, sammen med andre kristne.
Men Bibelen er ikke det eneste stedet å bli kjent med Gud: Vi finner
spor av Gud ute i naturen. Han har skapt alt og opprettholder alt, hele
livsgrunnlaget vårt her på jorda. Og vi kan bli kjent med Gud gjennom å
høre taler og prekener og ikke minst salmer.
Jeg tror ikke det er noe som har lært meg så mye om Gud som salmer.
Likedan å høre andre menneskers vitnesbyrd om hvordan de kom til tro,
eller hvordan de har opplevd at Gud har grepet inn i livene deres.
Ikke minst blir vi kjent med Gud gjennom å be. Gud er litt av en lytter!
Hos ham kan du tale fritt - han avbryter ikke. Det har ihvertfall ikke
jeg opplevd. Heller ikke kommer han med lettvint trøst, eller sukker
over oss og blir lei. Jeg tror ikke Gud liker
noen bedre enn andre. Det hadde vært ille om Gud var slik at han tenkte
"å nei, der er Kirsti igjen! Jeg vet ikke om jeg orker å høre mer av
dette her." Nei, slik er ikke Gud! Han tåler oss og det vi har på
hjertet. Samtidig tror jeg helt klart at det går
an å påkalle Guds vrede. Men neppe gjennom å komme til ham i bønn.
Ja, Gud lytter, og han hjelper oss til å be gjennom sitt eget ord. Vi
kan bruke salmene i GT som våre egne bønner. Vi kan bruke Fadervår, som
Jesus selv lærte disiplene. Men vi vil fort oppdage at Gud er ingen
lykkeautomat. Han tryller ikke bort vanskelighetene
våre. Og han kan ikke gi oss en klem, stryke oss over kinnet, eller
holde oss i hånda. Til det trengs andre mennesker. Legg merke til at
også slik blir du kjent med Gud: Han viser seg for oss gjennom andre,
som kommer oss i møte og hjelper oss. Helt vanlige,
jordiske mennesker uten englevinger. Barn, voksne og gamle.
Da jeg ble alvorlig syk, og gjennom hele behandlingsforløpet, fikk jeg
mange fine hilsener og forbønner. Det var stort for meg å erfare at det
var så mange som brydde seg om meg. Selv om jeg midt i plagene ikke
alltid følte at Jesus var nær, tenkte jeg at han
kommer nær til meg gjennom disse menneskene. Ja, kanskje han har kalt
mange av dem til å huske på akkurat meg? De viste omsorg og kjærlighet
gjennom å be, og gjennom det de sa, skrev eller gjorde. Noe av Guds lys
skinner gjennom dem. Da blir de også et forbilde
for meg, et eksempel på hvordan man kan leve ut nestekjærlighet.
Men enn om jeg hadde vært glemt av alle? Likevel ville Gud ha husket på meg, han som har sagt:
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det
barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. (Jes. 49, 15-16).
Du som leser, enten du er ung eller gammel - om du vil bli kjent med
Gud, da skal du huske på at han allerede kjenner deg, og ser på deg med
kjærlighet. Han venter på at akkurat du skal komme og vende ansiktet mot
ham. Jeg er sikker på at englene i himmelen
gleder seg stort hver gang dette skjer. Det er et godt ønske du har.
Enten du har tenkt over det eller ikke, betyr det at du vil gi ham plass
i livet ditt, i hjertet ditt. Så kast loss, og la reisen begynne -
reisen fra deg selv til Gud.
