Jesus sier at vi er verdens lys (Matt.
5, 14) - og Paulus påminner oss om å leve som lysets barn. Lyset er
noe iøynefallende. Det bringer med seg dagens klarhet og gjennomsiktighet.
Ingen og ingenting kan skjule seg i det. Skal vi, som lysets barn, vende
verdens oppmerksomhet mot oss selv? "Se på meg, hvordan jeg skinner!"
Nei, sånn kan det ikke være. Det vi skal gjøre, er å stille oss sånn at vi kan
reflektere lyset. En refleksbrikke som vi fester på klærne, lyser ikke
av seg selv. Men når en lyskilde treffer den, gir refleksen gjenskinn.
Paulus sier:
En gang
var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets
barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til
glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer
ingen frukt. Avslør dem heller! (Ef. 5, 8-11)
En rett måte å være refleksbrikke på,
er igrunnen bare å være hel. Å gå ut i mørket og være hel, så man kan
være til nytte. Lyset er det som kommer fra oven. Vi kan bringe glimt av
det videre så andre kan få øye på det. Jeg har lest noe fint om lysets tre
virkninger (Sjur Isaksen, Ordet gjennom året II, s. 188): Lyset avslører,
varmer og leder. Det er logisk, både konkret og billedlig. Lyset
avslører alt urent og skittent - tenk på når vårsola flommer inn gjennom
uvaskede vinduer. Slik får vi også øye på vår synd, som Peter der han faller på
kne og utbryter: "Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann". Men
lyset varmer også, om vi blir værende i det. Ber vi om nåde, møter Jesus oss
med tilgivelse. Enten vi roper eller hvisker Herre miskunne deg over meg
- Kyrie eleison, vil han høre. Han gir varme og fred. Så er han også den som
leder oss på rett vei. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
Følger vi Jesus, er vi trygge på å bli ledet til Guds rike.
Det gir
mening når Paulus sier at lysets frukt er all godhet, rettferd og
sannhet. I det kjenner jeg igjen det jeg leste om lysets
virkninger. Siden lyset avslører, gir det sannhet som frukt. Det varmer, og gir
godhet. Det leder, og gir rettferd.
Slike frukter bærer altså lysets barn,
når de reflekterer det lyset som har kommet til jorda. Han som holder hele
verden, la seg selv i menneskers hender som et nyfødt, sårbart spedbarn. De
første vitnene var noen himmelfalne gjetere på Betlehemsmarken en stille
vinternatt:
Det var
noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over
flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet
lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke!
Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det
født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. (Luk 2, 8-11)
Det var helt vanlig nattevakt med helt
vanlige mennesker. Og vanlige sauer, som snart skulle få oppleve noe veldig
uvanlig! Dagen hadde sunket til kveld, og kvelden til natt. Mørket lå som
et teppe over landskapet. Gjeterne var neppe vant til å bli lagt spesielt merke
til, og plutselig får de Guds lyskaster på seg. Herrens herlighet lyste om dem,
står det. Hva betyr det? I ordforklaringene bak i Bibelen, finner jeg at
"herlighet" står for den synlige åpenbaringen av Gud som den mektige
Herren. Herligheten viser seg i en lysglans som omgir ham, ofte sammen med
skyer og mørke.
Ut av skyer og mørke, trer altså
Herrens herlighet frem, foran skrekkslagne hyrder. Som lysets barn lar de alt i
seg avsløre, derfor blir de først redde ved Guds nærvær. Men som lysets barn
lar de seg også varme i stråleglansen. De lytter til det engelen sier. De får
nyte lovprisningen fra en himmelsk hærskare. Og de lar seg lede på rett vei.
Den veien fører dem til en krybbe med et lite, uanseelig spedbarn. Der
forteller de Maria og Josef om alt de har opplevd, og bekrefter dermed
det foreldrene allerede hadde fått vite fra englers munn. Maria og Josef
visste begge at dette barnet var den lovede, Guds sønn. Samtidig var det en
ubegripelig sannhet, omgitt av et slør de ikke kunne trenge helt igjennom. Så
godt det må ha vært når gjeterne kom og delte sin overveldende glede med dem!
Barnet som Gud hadde overlatt i deres varetekt, han var virkelig verdens
frelser. Lyset var kommet til jorda. Han skulle vokse gradvis til, gå inn i sin
gjerning og til sist overvinne mørket.
Igjen
talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal
ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8, 12)
Har vi tatt dette til hjertet, har vi
all grunn til å stemme i med englekoret og med gjeterne på Betlehemsmarken:
Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker
Gud har glede i!
(Luk. 2, 14)
