Alt skapte han vakkert

Forkynneren 3, 11-14:

 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.
         
    12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem
          enn å glede seg og nyte det gode i livet.
         
    13 For når et menneske får spise og drikke
          og har glede av alt han eier,
          er også det gitt av Gud.
         
    14 Jeg skjønte at alt Gud gjør,
          står gjennom alle tider.
          Ingen kan legge noe til,
          og ingen kan trekke noe fra.
          Gud har gjort det slik
          for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.

I skapelsesberetningen i 1. Mosebok ser vi hvordan Gud overlater til mennesket en stor, vid og rik verden. Guds ånd svevde over vannet, over den mørke, tomme jorda. Hans pust er livgivende, den skaper. På hans ord kommer alle ting frem - lyset, himmelen, vannet, spillet av farger. Lyden av vingeslag i soloppgangen. Lyden av poter som smyger gjennom gresset på vei til hiet. Lyden av menneskebarnas latter og lek. Luktene. Smakene. Alle tings orden og naturlige rytme. Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Det er ikke rart at vi ikke kan fatte det. Et univers skapt ut av ingenting - så stor er vår Gud.

Dette mesterverket er ikke for ham selv, heller ikke for englehæren i himmelen. De som skal sette fotspor på kloden og forpakte den er oss menneskene, vi som ble skapt til sist. Vi med vår ulykksalige frie vilje som fra første stund har rotet det så grundig til. Menneskene er det Gud velsigner og gir oppdraget: "Fyll jorden og legg den under dere". Forkynneren sier: "Ingenting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet." Dette kan faktisk være litt vanskelig å ta til seg, ihvertfall om man har mye pietisme i sitt tankegods. En del av pietismen la vekt på asketisk fromhet, man skulle avstå fra verdslige fornøyelser blant annet. Jeg tror pietismen hadde viktige bidrag til en sann og god kristen praksis, men den hadde nok også noen slagsider.

Å kjenne skyldfølelse over å nyte noe Gud har skapt, skulle ikke være nødvendig. Å spise og drikke og glede seg over at vi har det vi trenger, er lov. Også det er gitt av Gud. Derimot skal vi ikke kare til oss på bekostning av andre. Å velte seg i luksus og lukke øynene for andres nød, er definitivt ikke bibelsk. Det får meg til å tenke på lignelsen Jesus forteller om den rike mannen og Lasarus (Luk. 16, 19-31). Den gjør meg litt urolig. Jeg er redd for at jeg beholder alt for mye av godene for meg selv. Jeg ser ikke Lasarus utenfor døra mi, men jeg vet jo at han finnes, med søstre og brødre verden over som lever i nød. Hva gjør jeg med det? Kanskje uroen er der av en grunn. Den forsøker å kalle meg til å gjøre noe, å åpne øynene og hjertet. Og så får den meg til å innse at jeg trenger Jesu nåde og fullbragte frelsesverk for å komme inn i Guds rike - uansett hvordan jeg lever. Det jeg gjør, kan aldri bli nok. Men det Gud har gjort for oss mennesker, er nok. Det er nok til vår frelse. Alt Gud gjør, står gjennom alle tider, sier Forkynneren.

Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Sånn er det med skapelsen. Og sånn er det også med Guds endelige dom, når den siste dag kommer. Og sånn er det med frelsesverket Jesus gjorde for oss på korset. Gud er suveren. Han holder alle tider i sine hender. Han er mer enn alt vi kan fatte. Gud har gjort det slik for at vi skal ha ærefrykt for ham. Han er en stor og opphøyd Gud, og samtidig en Gud som bøyer seg ned til skaperverket, til skapningen sin - både oss mennesker, men også dyrene og all naturen som vi lever i og er avhengig av. Han satte oss som forvaltere, han ga oss tillit. Og enda mer, enda større: Han gjorde oss til medarvinger til sitt fullendte rike, det vi en gang skal ta i eie. Takket være Jesus Kristus skal dørene inn til det usigelige og evige en gang åpne seg for oss. Da skal vi bøye kne i ærefrykt, men også juble med en glede uten skår. Og gleden er gitt av Gud, villet av Gud, han som har hatt oss i sin plan fra begynnelsen.