Kjøpe uten betaling (Jes. 55, 1-7)

Jesaja står nesten og vifter med armene, slik jeg ser det for meg. Han har verdens beste budskap på tunga. På vegne av Gud roper han ut: Kom og kjøp - uten betaling...! Har du ikke penger? Kom og kjøp likevel - korn, vin, melk - Gud rekker ut hånda til menneskene og det koster ikke noe. Det er en som allerede har gjort opp, og det er han Jesaja skuer i en fjern fremtid. 

Jesus, Guds sønn, betalte for oss med sitt blod, på korset. Det er et gammeldags uttrykk. Men jeg synes det gir mening. Jesus ofret seg selv for oss. Han sier et sted (Matt. 20, 28, Mark. 10, 45), at Menneskesønnen har ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Han er løsepengen. Han er betalingen vi ikke kan få til på egenhånd. Hva vi enn kan gi eller gjøre av gode gjerninger, så blir vi ikke frelst av det. Han er den nye pakten, den evige pakten.

Jesaja levde ca 700 år før Jesus. Han profeterte om frelseren som skulle komme, og den nye pakten Gud skulle slutte med menneskene. Han lengtet nok etter at den dagen skulle oppfylles. 

Når Jesaja ser inn i fremtida, ser han også at en gang er det ikke bare Israelsfolket som skal nås av Guds frelse: "Et folkeslag du ikke kjenner, skal du kalle på, et folkeslag som ikke kjenner deg, skal løpe mot deg." Med den nye pakt i Jesu blod, spres det gode budskapet utover fra Jerusalem og til hele verden. Det begynte de første kristne med, og misjonen vandrer fortsatt videre, med dem som er villige til å gå Guds ærend.

Nåden er sannelig gratis. Det er det det handler om her. "I Guds ord betyr nåde at Gud elsker oss uten grunn i oss selv. Han gir alt for ingenting. Av nåde er vi frelst! Av nåde kaller han oss til sin gjerning!" (Ved kilden, Ø.A, s. 51).

Vi får altså det viktigste i hele verden og i hele livet, helt gratis. Det gjelder bare å ta i mot. Men betyr det at det ikke koster oss noenting? Å begynne å tro, handler jo også om å ta inn på en annen og ny vei. Den kan kalles etterfølgelse. Koster det ingenting - for rusmisbrukeren å slutte med det han/hun er avhengig av? Koster det ikke noe for den søkkrike å legge vekk luksuslivet og begynne å omdisponere pengene sine vekk fra seg selv? Koster det ikke noe for tenåringen som er alene i venneflokken om å være kristen, å tørre å vedkjenne seg troen? Koster det ikke noe for dem som blir forfulgt for sin tro, de som opplever vold, trakassering, å bli fratatt goder, eller å miste livet? Ja, koster det ikke noe for alle og enhver - å skulle dreie hovedfokuset i livet bort fra seg selv, og over på Jesus?

Det er klart det koster noe, og på et vis blir vi aldri ferdig med å kjenne på det. Det er ikke sånn at alt blir fryd og gammen den dagen vi vender oss til Jesus og sier "Her er jeg, jeg vil følge deg. Vil du ta vare på meg?" Men det skjer noe spennende da, noe som er utenfor vår kontroll. Det er da sannheten trer inn i livet vårt, for Jesus er sannheten. Og veien, og livet. Han hjelper oss å se klart og å velge rett. Å leve for seg selv fører inn i en blindvei. Det venter tomhet i enden av den veien. 

Det koster noe å kalle på Jesus som Herre. Av naturen vil vi helst være vår egen herre. Og samtidig finnes det ikke noe mer saliggjørende, noe mer frigjørende. Jeg vil mye heller være fri fra meg selv, og bundet til Jesus, enn omvendt! 

Det er vel noe sånt Paulus også tenker på, når han sier:
"Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus." (Fil. 3, 7-8) 

Så til Jesaja igjen: "Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær!" Så lenge du lever, har du sjansen. Han er ikke langt borte fra noen av oss. Hos ham er du alltid velkommen hjem.

Agape

Les hele 1. Kor. 13!

Hvor vakker denne teksten enn er, så er det også ord å gruble litt over. For det er jo ingen av oss som har en sånn kjærlighet som beskrives her – verken til Gud, eller til hverandre. Men en sånn kjærlighet har Gud til oss. En sånn kjærlighet viste Jesus Kristus, som døde for våre synder og sto opp, for deg, for meg, for alle som vil ta imot det glade budskapet og bevare det i sitt hjerte. Hans seier er vår seier. Hans rike er vårt rike. Og han vil at der han er, skal også vi være. (Joh. 17, 24)

En sånn kjærlighet kaller Gud oss til – i all vår ufullkommenhet - for Gud kaller oss alle til tjeneste i sitt rike, akkurat sånn som vi er. Og ingen sann tjeneste kan holdes oppe av noen annen grunnmur enn kjærligheten. Ved Guds nåde kan denne kjærligheten bli ankeret i livet vårt.

Derfor strekker vi oss etter å gripe dette. Ikke gripe som å forstå, begripe, men som et barn som rekker hånda ut mot tryggheten. For intet har vi fått det – av Gud – og for intet skal vi gi det videre. (Matt. 10, 8).